Words: Camilla og Silje
Pics: Tor

Musikk-klassen ved Molde videregående skole fremførte som viden kjent musikalen Hair i løpet av den siste uken. Calcuttagutta hadde selvsagt observatører i salen. For dem som ikke har sett Hair en gang i året de siste… ti årene, bringer vi først et kort handlingsreferat:
Bondegutten Claude Bukowski, ungt og naivt prakteksempel på American Youth, kommer til New York for å melde seg til militærtjeneste midt under Vietnamkrigen. I Central Park treffer han en hippie-gjeng anført av George Berger, og forelsker seg i sosietets-prinsessen Sheila Wright. Derpå følger man hans opplevelser blant blomsterbarn i byen frem til militærtreningen begynner. Handlingen er ikke over ved det, men vi ønsker ikke å ødelegge film- eventuelt teateropplevelsen for dem av dere som ennå ikke har klart å få den med seg.


Vi må si vi var imponerte over hva musikk-klassen har fått til: Både med hensyn til vokal-prestasjoner, skuespill, dans, orkester. Hele forestillingen var dessuten en farge-orgie uten like med spennende sceneløsninger vi sjelden har sett maken til. Vi tenker for eksempel på åpningen med tre parallelle scener i én: Militæret, sosieteten og hippiene. Dette ga på en spennende måte innblikk i de tre verdenene stykket fletter sammen. Først marsjerte et militærorkester inn på scenen, fulgt av en tropp soldater. Deretter frøs denne scenen for å gi plass til en sosietetsfest med kammermusikk og champagne. Til slutt løste dette seg opp da hippier dukket opp fra alle kriker og kroker i salen, og avsluttet med en praktfremførelse av ...

Jess, i dag, i del to av tre i denne serien, skal det handle om Gunnar H. Gundersens solprosjekt, eller soloprosjekt som jeg liker å kalle det. Men det er jo slett ikke noe soloprosjekt, han har fått hjelp fra blant andre Ola Hunderi, som ser slik ut som jeg vil se ut når jeg blir en gammel professor. Eller i allefall vil jeg ha tykt, hvitt hår i hestehale, slik som han har. Han har også fått hjelp fra instrumentmakerverkstedet, og noen som kan å kjøre lift.

Men hva dreier så dette solprosjektet seg om. Dere som klikker på linker vet det allerde, men dem er det ikke mange av, så jeg forklarer allikevel. Det er rett og slett denne dingsen alt dreier seg om:


(Her skulle det altså vært et bilde av dingsen alt dreier seg om, men det har jeg glemt igjen i Trondheim. Kommer på sikt.)

Det er altså en svær glasskule fylt med en eller annen alkohol. Hvorfor det, spør du kanskje. Det er fordi jeg elsker at det blåe, og fordi at hvis det var en massiv glasskule ville den vært svinaktig tung, og hvis den var fylt med vann ville det fryse og sprenge glasset.

Platen som er montert til høyre på bildet er en tinnplate. Det som skjer er at når sola skinner blir lyset fokusert av glasskula, og varmer opp tinnplata, som er plassert i fokuspunktet. Til det formålet er det laget en fancy dings, men den glemte jeg å ta ...

Jepp, i dag skulle jeg egentlig skrive om kunst på Gløshaugen, men det blir bumpet til i morgen, på grunn av breaking news.

I DAG VAR DET
KOMBINERT ØVELSE
MED ALLE
REDNINGSETATENE
PÅ GLØSHAUGEN.

JEG VAR PÅ STEDET
OG KUNNE BARE KONSTATERE
AT ALT SÅ UT TIL
Å VÆRE UNDER KONTROLL

DET SKULLE DA OGSÅ BARE MANGLE

PÅ DETTE BILDET KAN VI SE
FAGLEDER BRANN
SOM PÅ PROFESJONELT VIS
KOORDINGERER MANNSKAPENE
VIA
RADIO.


HER SER VI RØYKDYKKERE
SOM VURDERER OM
DE SKAL GÅ INN OG
HENTE UT EN MANN I GULE KLÆR


AMBULANSENE STOD KLARE
I HOPETALL
SÅ OM DET FAKTISK HADDE
TATT FYR
ELLER OM NOEN HADDE HOPPET
FRA NOE HØYT
HADDET DET VÆRT HELL I UHELL
KAN MAN SI


TOR NORDAM
CALCUTTAGUTTA
GLØSHAUGEN

Jepp, i dag var det altså Samfundetmøte på Samfundet, og som vanlig bringer Calcuttagutta deg en oppsummering og kritisk analyse, knapt timer etter at møtet er over.

Dagens gjester var Kåre Willoch, som neppe trenger noen videre introduksjon, og Marie Simonsen, politisk redaktør i dagbladet fra august 2003. Før det var hun leder i VGs debattavdeling i 12 år, og før det var hun bl.a. Dagens Næringslivs utenrikskorrespondent i London. her og her kan du lese om henne.


Temaet i dag var Norges rolle internasjonalt de sist hundre år, og fremover. Kåre Willoch gjennomgikk i sin innledning kjapt historien fra 1905 til nå, pluss litt om 1814 og forskjellig. Ikke noe kontroversielt, bortsett fra tørrvittige kommentarer som "På slutten av 1800-tallet, den gangen sosialdemokratene fortsatt var ajour".


Ellers mente han at oljepengene var blitt håndtert med en blanding av flaks og dyktighet, at Norge har blitt et lydrike, som må føye seg etter beslutninger vi ikke har vært med på å fatte, at vi har en stor interressekonfilkt med Russland, der vi ikke lenger kan forvente oss noen støtte fra USA, som har en interresse av å være venner med Russland for oljen sin del, og at den eneste løsningen er å bli med i EU.


Marie Simonsen brukte sin innledning i stor grad til å snakke om hvor utrolig lite utlendinger vet om Norge. Særlig uttrykket "Humanitær Stormakt" trakk hun frem som et eksempel på at mange i Norge har et helt feilaktig bilde av hvor viktige vi ...

Ironisk nok er jeg, en flittig PC/Windows-bruker, også rimelig entusiastisk når det kommer til Macintosher. På skolen har vi tilgang på eMacer, og jeg har etterhvert blitt veldig glad i å bruke dem - i tillegg til å synes de er stilfulle kreasjoner.

Nå har jeg jo en datamaskin, så å kæsje ut 13000 kr på en
PowerBook er ikke særlig aktuelt. Imidlertid har jeg ikke en skikkelig MP3-spiller/bærbar harddisk - jeg har en 128 MB Creative MuVo, men den fylles fort opp og har et ikkeeksisterende grensesnitt. Aha! Et slags behov.

Kombinert med min voksende entusiasme for alt som har et eple på seg (ekstremt skummelt - det er ikke en ting i verden som gjør Apple snillere enn et hvilket som helst annet selskap, så hva er det som skjer!?) - begynner det å friste veldig å skaffe seg en iPod mini. På toppen av det hele koster den omtrent 1800 kr her nede, mot 2300 hjemme. Nå snakker jeg altså om seks gigabyte-versjonen. Og man får navnet sitt inngravert gratis bakpå, om man vil.

Så hvorfor skriver jeg dette? Opplagt - selvpsykiatri, kombinert med et ønske om å bli overtalt til å ikke bruke nærmere 2000 kr på noe jeg strengt tatt ikke trenger, eller hjelp til å tvert imot rettferdiggjøre investeringen.

Er det noen som har erfaringer med harddiskbaserte MP3-spillere er dette altså tidspunktet for å dele kunnskapen.

Sånn litt på siden har jeg et tips til brukere av Windows XP (antakelig også 2000) i fremmede land. Dersom du ...

Helvete, er det sikkert mange som tenker. Nå skal den jævla fysikeren prøve seg som kunstkritiker også, er han ikke fornøyd med å late som om han er filmkriter?

Men det skal jeg altså ikke. Jeg lover å være forsiktig med uttalelsene, og stort sett holde meg til faktaopplysninger og bilder av de ulike kunstverkene. Men først en itnroduksjon:

Da realfagsbygget skulle bygges ble det utlyst en kunstnerkonkurranse. Det skulle velges ut kunstnere som skulle lage installasjoner som skulle være en permanent del av bygget. I tillegg til de fire vinnerne fra konkurransen ble også Arne Nordheim og Carl Nesjar bedt om å lage en kombinert lys- og lyd-installasjon.

Hæ? En kombinert lys- og lyd-installasjon? tenker kanskje de av leserne som studerer på Gløshaugen.

Ja, sannheten er at de stygge neon-dingsene, som ser helt utrolig malplasserte ut, er en del av et kunstverk. Den andre delen er disse rare lydene man kan høre av og til, særlig på kveldstid. Hvilke lyder som spilles, og hvilke farger som lyser, er avhengig av om det er mye eller lite aktivitet i bygget, temperaturen og været, tid på døgnet, og bursdagene til viktige komponister.

Her er et bilde av en av kubene som utgjør lyskunsten. Legg merke til det utrolig stygge og dominerende opphenget.


Mer om lys- og lyd-installasjonen kan du lese her eller i denne boken.

På torsdag blir det en artikkel om to av de fire kunstnerne som vant utsmykkningskonkurransen.

-Tor Nordam

Jeg kikket litt på TV i dag, mens jeg spiste middag. Og i pausen på myth busters på Discovery så jeg et innslag som fikk meg til å smile litt for meg selv. Det viser seg nemlig at Discovery, med en moderne kriminalpsykolog og kunstens tilstand etterforskningsmetoder har avslørt den egentlige sannheten om Kleopatras bortgang for mange mange år siden. Det høres kanskje ut som noe som har liten praktisk betydning, men reklamen forsikret om at dette kommer til å føre til en omskrivning av historien som vi kjenner den. Derfor smilte jeg litt, og tenkte fornøyd at det sikkert var et riktig valg å studere fysikk. Tenk bare på alle folka som har studert historie. Nå snart, når Discovery sender programmet sitt kan de bare brenne bøkene sine og si opp jobbene, for historien som de kjenner den kan ikke brukes til noen ting lengre.

Ellers var jeg på lab i dag, første dagen som stud.ass., og jeg vil si det gikk greit. Hvis noen skulle ønske å lære litt om magnetisk fluks er det bare å si fra, så kan jeg sikkert fikse en privattime.

Ganske kort og lettvint post i dag, men jeg lover spennende program resten av uken.

-Tor Nordam

(Og da mener jeg "bang" på en uskyldig smell-bon-bon-måte.)

Jeg satt og leste kvantemekanikk, da det plutselig falt et ord inn i hodet mitt.

"Tennveske"

Inspirert av Anders' innlegg om pengebruk tenkte jeg derfor å smekke opp en post som forhåpentligvis får mange kommentarer. Poenget er enkelt:

Hva gir mest underholdning for pengene?

Mitt forslag er altså brennbare vesker, muligens med bensin i spissen, som jeg mener gir uovertruffen underholdning, for den lave, lave pris av ca ti kroner per liter.

Hva koster en kinobilett? 70-80 kroner? Jeg skal love deg at du kan ha det gøy i mer enn to timer med en kanne bensin.

-Tor Nordam

Da jeg stod opp i dag hadde jeg en ambisjon om å komme meg på skolen og få gjort noe kvantemekanikk. Slik ble det ikke, og jeg holder Anders direkte ansvarlig. Han har ført meg ut i ulykke, rett og slett. Ikke bare intellektuelt forfall, ved at jeg ikke har fått gjort noe åndsarbeid, men også kropslig forfall, fordi jeg har stort sett oppholt meg i sofaen i hele dag.

"Og hvordan har så Anders greid dette??!", spør du vantro.

(??! = Spør vantro)

Jo, ved å gi meg dette:


For å skape et (helt feilaktig) inntrykk av at jeg faktisk har gjort noe fornuftig i dag inkluderer jeg et par screenshots til. Så kan du tenke på dette nesten som en anmeldelse, og late som at jeg har lagt ned mye arbeid i den.

Spillet skiller seg litt fra f.eks. Ocarina of Time spesielt ved to ting. Det første er at grafikken faktisk er behalgelig å se på, og det andre er at det umiddelbart gir Zeldafølelsen vi kjenner fra klassikere som Link to the Past, og Link's awakening. Den samme gode følelsen man også finner i Windwaker, selv om det er nokså annerledes på alle måter.

Her er et bilde fra Hyrule Town. Jeg kommer ikke på noe smart å si om det.


Som vanlig i et Zelda-spill finner vi kjente gjenstander som bomerangen, flasker og Pegasus-boots, pluss nye spennende ting som Cane of Pacci, med den nyttige egenskapen at den snur ting opp-ned. En av bossene er ...

Hver fredag går jeg på butikken og kjøper øl for ca 130-150 kr, dette har jeg gjort stort sett hver fredag siden jeg kom til trondheim i August, jeg tror det er ca 24 uker, frem til nå, da har jeg trukket fra ukene jeg har vært hjemme. Så vi ganger 24 med 140, så kommer vi frem til 3360 kr som jeg har betalt for øl i butikken.

Men jeg må også legge til de gangene jeg har dratt til byen og kjøpt øl der, og legge til alle de gangene jeg har tatt taxi til eller fra byen. Legger jeg også til de pengene jeg brukte på byen hjemme i bergen så stiger summen enda høyere. Dette blir sikker 2000 kroner ekstra. Jeg har altså brukt 5360 kr på alkohol. Siden jeg synes dette høres lite ut, så øker jeg summen til 7000 kr, da burde jeg ha dekket alle utgiftene.

Hva har jeg å si til mitt forvar, hvordan kan jeg bruke så mye penger på tull og tøys. Jeg må døve smerten av å leve et verdiløst liv med store mengder alkohol hver helg. Stopper jeg vil det gå opp for meg hvor jævlig livet mitt egentlig er, alkoholen er min venn, så dere bør ikke prøve å stille dere mellom Kong Alkohol og meg, da kan det fort gå ille.

Nå så der er sagt kan jeg hjelpe dere som faktisk vil innrømme at dere har et problem ved å linke dere videre til "Tapere med større prøblem enn meg".