Dette er tittelen på en bok mine foreldre alltid har hatt stående i bokhylla. Den ble nok skrevet en gang på 1970-tallet, da folk med langt hår og/eller skjegg dro på sykkelferie til Danmark for å spille gitar i strandkanten og drikke øl om morgenen. Sikkert en fin tid. Jeg mistenker mine foreldre for å ha vært med på den bølgen, litt fordi vi har en rekke naturmalerier fra Skagen laget av min far, og litt fordi denne bølgen strakte seg inn i mine første leveår, da med bil i stedet for sykkel og Faxe Kondi i stedet for øl. Jeg husker levende det militærgrønne teltet med impregnertlukt, piknik-kurver fulle av finsand, febrilsk men ørkesløs rav-leting, torvkledte bindingsverkhus, røde pølser, Anders And, porno i hvert eneste butikkvindu, gladtjukke og gladfulle folk som sa uforståelige ting – og den trassige gamle blå Peugeoten som gjorde sitt siste sprell da den mistet den ene døra et sted langs kysten av Kattegat.

Men det aller artigste var likevel navnene på stedene vi kjørte gjennom. Jeg husker godt at vi i baksetet lo godt da vi kjørte inn i byen Haderslev på Sønderjylland, fordi slev ikke er noe man ville brukt i et stedsnavn her til lands. Danskene har – i likhet med tyskerne – et annet forhold til stedsnavn enn oss.

På én måte later det til at det er noe de tar veldig alvorlig. De opererer med noe de kaller «autoriserede stednavne», stedsnavn som har blitt autoriserte av Kulturministeriet. Hva de gjør om de skulle oppdage et uautorisert stedsnavn, vet jeg ikke, men jeg tviler på at det er særlig hyggelig. På den annen side viser de, overraskende nok, en gjennomgående useriøs holdning til hele konseptet. For eksempel er de veldig glade i å oppkalle steder etter ting som i bunn og grunn er er enten barnslige, eller rett fram fjollete. Sånn som «balle», «bølle» og «ølle». Eller «knurre», «kukke», «skralle» og «skrulle». Et utall steder over hele Danmark heter slike ting som «Øllebølle» og «Skralleballe». Og er det ikke barnerim eller tilfeldige ord for de mest usaklige gjenstander («Honning», «Spar-Es»), så er det navn som «Krik» og «Krak» og «Krupperup». Det er for dumt, det er for dumt.

Men – og nå må dere ikke tro at jeg støtter denne useriøse praksisen til danskene – dersom noen skulle få lyst til å reise til Danmark og le seg gjennom landet, finnes det få ressurser. Jeg har derfor tegnet et hendig kart, uten kjedelige steder som Århus og Ålborg og slikt, men som i stedet viser alle de fjollete stedene, som hovedsakelig er landsbyer eller «bebyggelser», altså litt mindre landsbyer. Det tilsvarer nok en norsk bygd. Samtlige navn er autoriserte, og de aller fleste ligger sånn cirka på riktig sted, med en feilmargin på omtrent kommunenivå. (Eller herreds-niveau, eventuelt mellemamts-stiftssogneniveau, som det kalles på dansk.)

God tur!

---

Navnene er hentet herfra, og lokalisert ved hjelp av denne satellitt-greia her, tidvis dansk Wikipedia.