Vanligvis pleier jeg å poste dagsaktuelle artikler omtrent når dagen de er aktuelle for er slutt. Det er litt teit, for da er det ingen som tar med mine synspunkter når de diskuterer det som er aktuelt. Jeg synes for eksempel jeg skrev ganske bra i anledning kvinnedagen i fjor, men artikkelen ble ikke postet før klokken 13.49, og unngikk slik å bli et diskusjonstema i lunsjen. I år har jeg lært, og jeg poster derfor årets 8. mars-artikkel i god tid før frokost den 8. mars. Jeg vil dessuten anbefale å lese fjorårets artikkel, da jeg mener den ikke har fått så mye diskusjon som den fortjener.Jeg liker å tenke at vi er ganske kjønnslikestilte i Norge. Og i forhold til resten av verden er vi antagelig meget nært toppen. Men hvor bra er vi egentlig om vi driter i resten av verden, og prøver oss på en absolutt vurdering? Vi har jo regler for fordeling mellom kjønnene i styrer, det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og så videre, men dette med likestilling er kompliserte greier.
Jeg søkte en kilde til Sannhet, så jeg gikk til Statistisk Sentralbyrå. De har faktisk en tema-side om likestilling, og der fant jeg i grunnen noe av det jeg lette etter. Jeg stjeler frekt konklusjonene:
* Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap.
* Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har kvinners yrkesaktivitet økt sterkt. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Fremdeles finnes likevel typiske kvinne- og mannsyrker, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid.
* Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men bare 1 av 10 toppledere er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.
* Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 84,7 prosent av menns i 2005. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper.
* Parallelt med økende utdanning og yrkesaktivitet fra midten av 1960-tallet, er kvinner stadig blitt eldre før de får barn. Siden 1986 og frem til i dag har gjennomsnittsalderen ved første fødsel økt fra 25 år til 28 år.
* Kvinner bruker mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, mens menn bruker mer tid. Kvinner bruker allikevel mer tid enn menn på husholdsarbeid.Så hva skal man så mene om dette? For å begynne på begynnelsen, det at like mange kvinner og menn har høyere utdanning er et for enkelt bilde. Det er i dag flere kvinner enn menn i høyere utdanning på lavere nivå. I skoleåret 2004/05 var det 7960 menn og 15515 kvinner som avsluttet en høgskole eller universitetsutdannelse på inntil fire år. Hopper vi til utdanning på høyere nivå, altså over fire år, var det 3796 menn og 4052 kvinner. Helt andre tall enn på lavere nivå. Denne statistikken inkluderer ikke doktorgrader, men hadde den gjort det ville vi antagelig sett en ganske stor overvekt av menn. Det er ganske merkelig, når man ser hvor mange flere kvinner som fullfører lavere grader.
Jeg velger å tro at vi har fullstendig kjønnslikestilling når det gjelder opptak til mastergrader. Antagelig vet ikke de som sitter med opptaken kjønnet på hver søker, de vet bare søkernummer og karakterer. På doktorgrad er det antagelig litt annerledes, for der er det litt mindre standardisert opptak. Noen stillinger tildeles nesten utelukkende på bakgrunn av karakterer, mens på andre er det antagelig intervju og ting som kan gjøre kjønn til en faktor. Hvor stort dette problemet er i praksis vet jeg ikke, men jeg tviler egentlig på at det er stort.
Jeg tipper grunnen til at flere menn tar doktorgrad henger nært sammen med den typen høyere utdanning man velger. I følge SSB velger menn i større grad tekniske fag, der det kan være naturlig å ta daktorgrad, mens kvinner velger utdanning innem omsorg og utdanning. Jeg vil tro at det er mye vanskeligere, og sikkert mindre naturlig, å gå fra en treårig utdanning innen omsorg, eller fra lærerskolen, til en doktorgrad. Man kan så spørre seg hva som er grunnen til at kvinner velger slik. Er det en iboende forskjell mellom kjønnene, som gjør at kvinner trekkes mer mot omsorg, eller er det samfunnet vårt som sier at det er kvinnelig å ta seg av de små og de syke? Uansett er det en ting det er vanskelig å forandre på en enkel måte, men kampanjer som «Jenter og data», eller «Jentedagen» på NTNU viser i det minste at noen tenker på dette, og forsøker å gjøre noe med det. Kanskje en motsvarende «Gutter og omsorg»-kampanje kunne være en idé?
Dette med typiske manne- og kvinneyrker henger nok sammen med manne- og kvinneutdanninger, så det skal jeg ikke si noe om, men jeg lurer på dette med deltidsjobbing. Det står på likestillingssidene til SSB at 40% av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. Jeg lurer på hvorfor.
Når det gjelder dette med kvinnelige ledere er det kanskje noe av det som er lettest å peke ut som snuskete. Det står å lese hos SSB at i Norge i dag finnes det 4738 kvinner og 7658 menn som har utdanning på høyere nivå innen økonomi og administrasjon fra høgskole eller universitet. Kvinner utgjør altså 38% av de med slik utdanning, og da er det vel ikke urimelig å forvente en lignende andel kvinnelige ledere. I følge SSB er faktisk 3 av 10 ledere kvinner, men akkurat som på utdanningen er det en stygg skjevfordeling når man kommer oppover mot toppen, der bare 1 av 10 er kvinner, uten at det spesifiseres nærmere hva som menes med en toppleder. Den største kvinneandelen av ledere finnes altså på mellomnivå innen omsorg og utdanning, som tydelig henger sammen med valg av utdanning og yrke.
Dette er også noe det er vanskelig å gjøre noe konkret med. Det er ofte bare én leder i et selskap, og da blir det vanskelig å kvotere. Jeg mener imidlertid at dette med toppledere er snuskete. Jeg aner ikke hvor mange toppledere vi har i Norge, men det er neppe så mange hundre, så det burde ikke være et problem å grave opp nok kompetente kvinner til å fylle halvparten av disse stolene.
Lønnsforskjeller mellom kjønnene tror jeg vi har snakket om før. Jeg har i alle fall tenkt mye på dette, og kommet frem til at dette er noe som skyldes flere faktorer, blant annet at typiske kvinneyrker har lavere lønn enn typiske manneyrker. Jeg vet imidlertid for lite om dette til at jeg har tenkt å si så mye mer.
Husarbeid, derimot, vet jeg litt om. Det er vel egentlig det eneste punktet der jeg egentlig kan hevde å ha gjort en innsats for likestilling, og kanskje enda litt til. Jeg tviler imidlertid ikke på at kvinner stadig gjør mest, skjønt jeg vil understreke at typiske manneting, som å bytte tak eller bordkledning, måke snø eller skifte dekk, bør også regnes som husarbeid. Muligens er det medregnet, og sannsynligvis gjør kvinner likevel mest. Det står imidlertid at det har vært en bra trend siden 70-tallet, så kanskje vil dette ordne seg i løpet av noen år. Hvis ikke føyer det seg inn i rekken av likestillingsproblemer som ikke enkelt lar seg regulere ved lov.
En annet ting, forresten, som vi diskuterte for et par uker siden, er det at når man introduserer en kvinne på et tv-program er det ganske vanlig å si at hun er vakker eller har en behagelig personlighet. David Letterman sier det hele tiden «Please welcome the lovely...». Dét er det sjelden man hører om en mann, og selv om det naturligvis er hyggelig å bli kalt «lovely» får jeg nesten følelsen av at han nevner det han mener er hennes viktigste egenskap. Meget snuskete.
Jeg tror jeg slutter her, og jeg må nok bare konkludere med at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med de likestillingsproblemene vi har i Norge i dag. Jeg håper og tror at mye vil ordne seg i løpet av ikke så veldig mange år, men man vet aldri. Mens vi venter vil jeg vel egentlig bare anbefale alle å gratulere eventuelle kvinner i ditt liv med dagen, samt lage frokost på sengen hvis det passer seg slik. Det finnes sikkert noe mer fornuftig man kan gjøre også, men jeg må bare innrømme at jeg er ingen ivrig demonstrant.
Vi må imidlertid ikke glemme at det finnes massevis av kvinner i andre land som har langt mer konkrete problemer enn kvinner i Norge, og det er for meg grunn nok til ikke å legge ned kvinnedagen på lenge ennå. Hvis noen hadde tenkt å foreslå det.
Kilder:
Statistisk Sentralbyrås temasider om likestillingStatistikk om utdanningsnivå i befolkningen-Tor Nordam
Comments