Jeg har nettopp gjort en fantastisk oppdagelse. Jeg har lenge gått rundt og kalt en av mine venner ond, basert på at han stadig forsvarer denne Unge Høyre-fyren, samt at jeg tror han har stemt høyre en gang for lenge siden. For som vi vet, hvis man stemmer Høyre er man enten ond eller dum, og dum er i alle fall ikke tilfellet her.

I dag oppdaget jeg imidlertid at han slett ikke er ond, han er faktisk en vaskeekte kommunist. Og før noen iler til for å fortelle meg hvor ond kommunismen er må jeg bare si at mye ondt har blitt gjort i kommunismens navn, men ikke av kommunister. Litt som at kristendommen ikke nødvendigvis er ond bare fordi noen som kalte seg kristne likte å brenne folk.

I alle fall, i dag snakket vi om hvordan man egentlig har en milliongjeld til samfunnet etter å ha tatt videregående utdanning, og hvordan man derfor har en plikt til å gjøre sitt beste i det man foretar seg senere. Sånn at man kan skape verdier for samfunnet. Man bør altså ikke sose rundt og kaste bort samfunnets penger på å ta en endeløs rekke med grunnfag for å «realisere seg selv». Blir det mer kommunistisk enn dette egentlig?

Videre snakket vi om det å bo i kollektiv. Det er jo så mye stress forbundet med det å ha et hus, og egentlig trenger ikke to personer et digert hus helt alene. Man må jo ha privatliv så klart, så et eget rom eller to, og eget bad er naturlig, men man kan dele stue, bibliotek, kjøkken, veranda, hage, galleri, dojo og andre essensielle ting som man ikke bruker hele tiden. Da blir man dessuten ikke alene når man blir eldre, og så kan man dele på vedlikehold og slike ting.

En relatert tanke er noe onkelen min foreslo. Man er en gjeng fra byen, og man liker enkelte ting ved byen. For eksempel liker man spennende mat, caffe latte og jazz. Så flytter man til en fraflytningstruet bygd, kjøper seg hus til gi-bort-pris, og så tar man over bygda, og starter kafé og eksotisk matbutikk, og spiller jazz i en kjeller om kvelden. Fantastisk.

-Tor Nordam