I dag lastet jeg ned en PostScript-leser for Mac. Jeg vet at Preview automatisk konverterer til pdf og lar deg åpne ps-filer, og jeg vet at jeg kan bruke pstopdf manuelt fra terminalen, men begge disse fremgangsmåtene gav meg en fil jeg ikke kunne søke i. Derfor tenkte jeg det var best å skaffe en PostScript-leser.

Jeg søkte litt rundt, og fant en som hete gv, som jeg tror er en forkortelse for GhostView. Den ble omtalt som god og lett og bra på alle måter. Den er tilgjengelig gjennom fink, og egentlig burde jeg skjønt tegningen allerede her. Men det gjorde jeg ikke, så jeg installerte fink, og fikk installert gv. Jeg forstod det slik at gv krever X11, så jeg åpnet så Xterm, og skrev «gv». Jeg fikk til svar at kommandoen var ukjent.

Hmm, tenkte jeg, og åpnet et terminalvindu, og skrev «gv». Da fikk jeg til svar at det ikke var mulig å åpne displayet, som er det terminal sier når du forsøker å kjøre noe som krever X11 sånn uten videre. Eller egentlig er det sikkert bash som sier dette. Meget mystisk.

Jeg tenkte så at jeg kunne sjekke manualen til gv, som er på et formidabelt antall sider. I ettertid ser jeg at det sikkert ikke var annet å vente, men manualen inneholdt ikke noe annet enn beskrivelser av kommandoer du kan bruke sammen med gv. Ikke et ord om hva du må gjøre for å få gv og Xterm til å bli venner.

Jeg lette videre sånn halvveis på måfå, og fant etterhvert en ting du kan skrive for å få Terminal (eller bash?) til å benytte X11 direkte, og da funket det forsåvidt greit nok, bortsett fra at programmet viste seg å ha et helt håpløst brukergrensesnitt.

Dagens moral: OS X er omtrent så nært unix man trenger å komme, og PostScript er sære greier.

-Tor Nordam