I dag nevnte en av de eldre på jobben at det hadde vært noen og spurt etter meg. Det var visstnok en ung fyr, omtrent like gammel som meg, og han hadde lue. Den eneste jeg egentlig ventet sånn halvveis å få besøk av var Trond, så jeg ringte og spurte om han hadde vært innom, men han var i Geiranger, så det må ha vært noen andre. I tillegg er det ingen som har ringt meg i hele dag, så det må ha vært noen som enten bare stakk innom og ikke ville noe viktig, eller noen som ikke vil ringe. Og dette dreier seg altså om en person som går med lue i juni.

Forklaringen må dermed være at det var en torpedo som lette etter meg. Jeg gikk straks og skaffet meg en avtale om beskyttelse fra en annen ansatt, en ung mann fra Istad eller noe slikt. Han forsikret meg om at han hadde mange kriminelle venner, så det var bare å ringe.

Når beskyttelsen var vel i havn begynte jeg så å tenke over hvem jeg skylder penger. Det følgende er en liste over alle mine kreditorer, det vil si alle de jeg kan huske:

Sigbjørn (30 kroner)

Det koker altså ned til at enten har Sigbjørn sendt en kriminell Volda-væring for å denge 30 kroner ut av meg, eller så skylder jeg noen et større beløp som jeg har glemt. Om den det skulle gjelde skulle slumpe til å lese dette kan jeg ikke gjøre annet enn å foreslå en mer tradisjonell måte å kontakte meg på. Brev for eksempel. Brev er bra.

-Tor Nordam