Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 1 year, 2 months
Romjulen 2018
Camilla, 1 year, 9 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 2 years, 9 months
Jogging og blogging
Are, 3 years, 8 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 3 years, 8 months
Reading in dark times
Are, 3 years, 10 months
Moldejazz 2016
Camilla, 4 years, 2 months
Dørskilt
Karoline, 4 years, 2 months
Melody Gardot
Camilla, 1 year, 2 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 1 year, 5 months
50 book challenge
Camilla, 9 months
Controls
Register

Turbo-Stasis!

Når man går på universitetet er det på en måte som om tiden står stille. I gamle dager, særlig på barneskolen og ungdomskolen, var det helt åpenbart at vi ble eldre. Hver høst kom det nye forsyninger med førsteklassinger, og det virket som om de nye elevene ble ti centimeter kortere for hvert år. På videregående var litt av denne følesen borte, men likevel varte egentlig hele videregående så kort at følelsen av stillstand ikke rakk å synke inn.

På universitetet blir dette helt annerledes. Hele Gløshaugen er for tiden dekket med horder av nye studenter, men de fleste av dem er omtrent på min høyde. Den eneste forskjellen på dem og meg er egentlig at jeg forhåpentligvis ikke ser ut som om jeg ikke vet hvor jeg skal, samt at ungdommene nå om dagen ofte går med ganske stygge klær.

Jeg har dessuten gått her i Trondheim i fem år nå, og jeg gjør egentlig mye det samme som da jeg begynte her. Jeg subber rundt, og så leser jeg litt fysikk. Jeg jobber naturligvis mye mer enn før, og jeg gjør vanskeligere ting, men det er ikke til å stikke under en stol at dette faktisk blir det sjuende året på rad at jeg bare loffer rundt og gjør som jeg selv vil. Jeg føler et visst press, og jeg jobber ganske mye, men det er ingen som tvinger meg til noe som helst.

Jeg tror nok egentlig jeg har blitt ganske bortskjemt av å leve i min egen lille stasis-boble. Det er nok derfor best jeg får meg en doktorgrad, et par post.doc.er og et professorat, så jeg slipper å noen gang møte den virkelige verden. Jeg er ikke sikker på om jeg ville overleve sjokket. Kanskje man kan søke opptak til doktorgrad på særskilt grunnlag?

-Tor Nordam
Are likes this

Comments

Are,  18.08.07 13:19

Jeg trodde dette med å overleve i den virkelige verden var hele poenget med sommerjobben på Malo? Der får du jo prøve deg på kunder uten clue og et særdeles tøft arbeidsmiljø med knallhard rivalisering mellom de ansatte. Spør du meg tyder din lange fartstid i den jobben på at du vil klare deg aldeles utmerket i det virkelige liv.

Her må jeg ta forbehold om at lageret på Malo også en en slags boble, men det kan du sikkert fortelle mer om i så tilfelle.

Til slutt må jeg få tilføye at to generelle fordeler med den virkelige verden fremfor den akademiske så langt gjør meg meget positiv til "virkeligheten" - noenlunde avgrenset arbeidstid og meget gode lunsjer. Nam nam.
Tor,  17.08.12 10:14

Det er nesten skremmende å tenke på, men jeg har nå levd i den boblen som kalles høyere utdanning i elleve år, og jeg føler meg ikke akkurat mer klar for å møte den virkelige verden nå enn jeg var for fem år siden.

Are,  17.08.12 13:06

Du svarte aldri på hvorvidt lagret på Malo også er for en slags boble å regne.

Artig feature, denne "for fem år siden". Om et par år kan vi kjøre "for 10 år siden"!
Tor,  17.08.12 14:08

En annen ferievikar, faktisk han som tidligere hadde rekorden for flest sommere med ti (jeg har elleve), pleide å si at det var som å jobbe i en vernet bedrift. Men det var nok mest en spøk. Det var i allefall nokså konkrete forventninger til resultater, og som i alle jobber der man snakker med kunder når de dukker opp var det ikke så stor frihet til å legge opp dagen sin selv.

Jeg har imidlertid innsett at det var en latterlig bra sommerjobb å ha. Overraskende godt betalt, varierte pratiske oppgaver og trivelig miljø. Så slik sett var det en boble, jeg hadde det veldig fint, og slapp å lete etter ny sommerjobb hvert år.
Category
Miscellaneous
Tags
utdanning
universitetet
Views
3174