I dag har jeg kastet bort mesteparten av dagen på å kjøpe klær. Eller, det måtte jo gjøres, så det var ikke egentlig bortkastet, men jeg fikk ikke gjort noe fornuftig. Grunnen til at innkjøp av klær var nødvendig er at Camilla og jeg er invitert i et bryllup på lørdag. Dress kjøpte jeg i forrige uke, og det var i grunnen overraskende lite smertefullt, men i dag hadde vi en mye vanskeligere oppgave, nemlig å kjøpe en kjole.

Jeg er ikke akkurat den som er mest oppdatert på dette med moter, men jeg har i alle fall oppdaget at det kan være ganske vanskelig å finne ting som er umoderne, og i tillegg har jeg merket meg at det finnes uvanlig mye stygg mote for tiden. Dermed ble det ganske mange butikkbesøk, og i løpet av noen smertefulle timer i formiddag lærte jeg to ting om klesbutikker i Trondheim.

For det første er det mange flere av dem enn man tror. Kjøpesentrene har stort sett en kiosk ved inngangen, og ellers er det nesten bare klesbutikker. I resten av byen er det også urovekkende mange klesbutikker. Jeg vil faktisk anslå at om du går inn i en tilfeldig butikk i sentrum er det omtrent 80% sannsynlig at det er en klesbutikk.

Det andre jeg lærte er at man egentlig kunne sprengt to tredeler av disse klesbutikkene i luften uten at utvaget i Trondheim hadde sunket vesentlig. Alle de store kjedene later i alle fall til å ha tre butikker hver, og disse butikkene har for det meste de samme tingene.

Etterpå var det min tur igjen. Jeg måtte finne meg en hvitskjorte, og det viste seg å være mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg skal ha den under en vest, så jeg vil helst at den ikke skal være stor og posete, helst skal den ikke være gjennomsiktig, og jeg vil ha doble mansjetter. Alle disse kravene var det ingen som greide å oppfylle, så det endte med at vi må sy inn en skjorte selv, men det går nok bra. Mannen i butikken sa i alle fall at det ikke var noen heksekunst.

Det er forresten mulig at vi så en skjorte som kan ha hatt alle tre egenskapene vi så etter. Det var inne på Retro, og der var det ingen som ville hjelpe oss, så det var ingen å spørre, og da skjorten viste seg å koste 1200 ble jeg ikke så veldig hypp på å finne noen.

I ettertid angrer jeg litt, da jeg er veldig nyssgjerrig på hva som rettferdiggjør at en skjorte skal koste 1200. Jeg mener, hvis du går til en dyr engelsk skredder får du en skjorte for £ 150, og da har du blitt målt av en fagmann, og skjorten din blir sydd etter disse målene av fagfolk, så hvorfor i alle dager skal man hoste opp 1200 for en skjorte der man kan velge mellom fem størrelser? Den eneste grunnen jeg kunne se var at Retro antagelig betaler voldsomt mye i leie for plass de ikke bruker, for at lokalene skal se romslige og hippe ut.

-Tor Nordam