Som vi alle husker, har Tor tidligere skrevet om at en vaskeekte nobelprisvinner holdt foredrag på NTNU. I dag har jeg gleden av å kunne skrive om at en annen av tilhørerne til denne eksklusive klubben nettopp (kl.14.15-16.00) holdt foredrag i auditoriefløyen på Universitetet i Bergen.

Professor ved MIT Frank Wilczek delte nobelprisen i fysikk i 2004 med David J. Gross og H. David Politzer "for the discovery of asymptotic freedom in the theory of the strong interaction".


Den meget sympatiske Frank Wilczek

Asymptotisk frihet går kort fortalt ut på at krefter som virker mellom kvarker og gluoner (Strong interaction force, fargekraft (jeg vil ikke gå inn på forskjellen mellom fargekraft og sterke kjernekrefter...se heller her)) blir svakere jo kortere avstanden mellom dem er.

Wilczeks foredrag hadde tittelen The Universe is a Strange Place, og han begynte å fortelle om våre vellykede teorier om vanlig materie og hvordan vi har oppdaget nye partikler og fått eksperimenter til å stemme overens med teori. Men så dukket det opp en pai-graf på lerretet, og den eksentrisk utseende amerikaneren forklarte med glimt i øyet at vår vanlige materie kun utgjør 5% av den totale energi i universet. Pai-grafen overbeviste oss om at dette er temmelig lite i forhold til de to andre bestanddelene, mørk energi (70%) og mørk materie (25%). 'In the next two minutes, I will tell you everything we know about dark matter and dark energy', fortsatte Wilczek, til latter fra salen. Indikasjonen var tydelig - vi vet ikke akkurat så mye vi skulle ønske om disse mystiske mørke. Og de er jo heller ikke mørke, påpekte nobelprisvinneren. Hadde de bare vært det, så kunne vi jo målt hvor mye lys de absorberte og emitterte for eksempel.

La meg prøve å fortelle (veldig) kort om mørk materie og mørk energi.

Mørk energi er noe som fyller alt tomt rom, og som Wilczek sier, kan sammenlignes med den eteren vitenskapsfolk snakket om i "gamle dager". Omtrent det eneste vi vet om mørk energi er at den har en tetthet og at den har negativt trykk. Dette har vi funnet ut fordi universet utvider seg med akselererende hastighet.

Mørk materie er noe man ikke vet hva består av, men likefullt må eksistere fordi observasjoner av galakser, nebulaer og andre svære materieklumper i universet blir påvirket av noe, og oppfører seg som om det skulle være (mye) mer materie i nærheten. Problemet er at denne mørke materien ikke vekselvirker med lys, og dermed er oppgaven med å finne ut hva materien består av fryktelig vanskelig.

Videre fortalte Wilczek om å forene 'Strong interaction', gravitasjon og coulombkraft i én teori, og litt om hvor mye han gledet seg til å se hvordan det kommer til å gå med LHC og jakten på nye partikler som kan gi oss dypere innsikt og bedre forklaring på det rare universet vi lever i.

Et engasjerende og godt foredrag, av en professor som var flink til å formidle, og snakket med hele kroppen (han er visstnok delvis av Italiensk avstamning).


Etter foredraget, da man fikk anledning til å stille spørsmål, var det en eller annen fyr som bestemte seg for å ikke stille spørsmål, men heller gjengi deler av foredraget og prøve å få bekreftet sine mistanker om hva det var foredragsholder mente.

F.eks:
'Am I wrong, or are you saying that there are more or less no information about dark matter and dark energy?' osv...

Og han fortsatte i flere minutter med tilsvarende uttalelser, der det aldri dukket opp nye spørsmål. Litt pinlig, med tanke på at det knapt var et menneske i salen som ikke gjennomskuet dette desperate forsøket på å få en nobelprisvinner til å si 'Yes, you are correct'. Velvel.

-Arne Skodvin K.