I dag har vi hatt besøk på institutt for fysikk. En amerikaner fra MIT, Robert Jaffe, har vært på en slags Europaturné, der han har holdt foredrag om noen nye, barske beregninger han og en haug andre har gjort innen Casimir-effekt i det siste. Og det er jo veldig spennende for meg, ettersom jeg skriver om Casimir-effekt i masteren min.

Han holdt to foredrag på Gløshaugen i dag, et der han viste oss de teoretiske grunnlaget for arbeidet, og et fredagskollokvium der han viste grafer og snakket om resultatene og slikt. Og jeg merket meg spesielt en ting, som jeg også la merke til sist vi hadde en besøkende amerikaner, nemlig at han hadde en irrasjonell frykt for våt tavle.

Han hadde fylt tavlen, og så tørket han av, og skulle til å skrive videre, men dessverre var tavlen våt. Jeg ble litt overrasket, for selv synes jeg svampen så ut til å ha perfekt fuktighetsgrad, og det ville nok ikke vært et problem å fortsette, men så kom jeg på at de ikke bruker våte svamper i USA. Han unnskyldte seg, og sa at han burde planlagt fremover, og tørket av før han hadde fylt hele tavlen, så det ville være tørket innen han trengte plassen. Så så han seg litt rundt i rommet, og oppdaget tørkepapirdispenseren, som han tydeligvis synes virket som en god idé, og hele resten av foredraget, som var to timer, brukte han tørkepapir til å tørke av tavlen, i en sky av krittstøv. Rart ikke amerikanske professorer får kols egentlig.

Når instituttet har besøk av foredragsholdere utenfra, er det visst vanlig at han eller hun blir tatt med ut på middag, med de som står for invitasjonen, og andre som jobber innen feltet, og veilederen min mente derfor at det ville være naturlig om jeg ble med på dette. Og slik har det seg altså at jeg har bygget nettverk på høyt plan i dag.

Jeg vil imidlertid ile til, og si at jeg tror ikke fysikernettverk er så veldig tvilsomme. Det dreier seg nok mest om å ha folk man kan samarbeide med, og heller lite om å få stillinger du ikke er kvalifisert for.

På forhånd var jeg litt bekymret for at hele kvelden skulle gå med til diskusjoner som foregikk langt over mitt hode, men slik ble det ikke i det hele tatt. Han viste seg å være en meget hyggelig fyr, med et relativt bredt interessefelt. Vi snakket naturligvis mye om amerikansk politikk, og om både amerikanske og norske tradisjoner, om aviser, og i det hele tatt. Personlig synes jeg kanskje høydepunktet var når han prøvde å forklare to av de andre hvem Dumbledore er, for deretter å ta opp dette med hvorvidt han var homofil.

Han kunne også fortelle at de nettopp hadde fått en ny teori-bygning på MIT, og så kom han på at han kunne vise oss bilder. Han hadde dem nemlig på telefonen sin, som viste seg å være en iPhone. Og jeg sier bare oioioi, en slik må jeg ha. Den var liten og slank og frekk på alle måter, og i motsetning til en vanlig telefon har den faktisk en skjerm med respektabel størrelse, så man kan bruke den til å vise bilder. Jeg ser veldig frem til man får tak i slike i Norge.

-Tor Nordam