Etter å ha vært i Trondheim siden torsdag er det nå på tide å farte litt. Camilla skal jo til Edinburgh for å bli doktor, og siden jeg er så snill og grei blir jeg naturligvis med bort. Noe som strengt tatt er helt nødvendig, ettersom hun skal ha med seg altfor mye jordisk gods til at en liten jente kan bære det selv. Ja, jeg tror faktisk at selv en jente på to meter (eller en mann på to meter, for den saks skyld) ville fått problemer.

Jeg kommer tilbake fra Edinburgh på søndag, og da er det ingen bønn eller annet tull, men derimot bare hardt arbeid som gjelder. Det må nemlig til for å få en god karakter på masteren, og god karakter må jeg ha hvis jeg skal få lov til å ta en doktorgrad jeg også. Og det må jeg jo, for hvor mobbet hadde jeg vel ikke blitt hvis Camilla blir doktor og ikke jeg. Da måtte jeg antagelig kalt henne Dr. Hoel resten av livet.

Jeg kan forøvrig melde om produktive dager her i Trondheim, siden jeg kom opp igjen i forrige uke. Jeg skal ta et fag i år, et som heter Numerisk Fysikk, og da står det at det er anbefalt at man har litt forkunnskaper i programmering. Inspirert av både Bjørn Inge, Kristian og xkcd, satte jeg derfor i gang med å lære meg python, og det gikk slett ikke så verst. Etter rundt 7-8 timer hadde jeg skrevet følgende programmer:

Et som integrerer numerisk et bestemt integral av et polynom
Et som regner ut alle primtallene opp til et oppgitt tall
Et som regner ut alle primfaktorene av et oppgitt tall
Et som regner ut fakultet av et oppgitt tall
Et som regner ut en tilnærmet verdi for pi

(programmene ligger her, i fall noen skulle være interesserte)

Jeg må bare innrømme at jeg er ikke så rent lite fornøyd med meg selv, og jeg vil gjerne takke både Camilla og Jørgen som test-kjørte det ene programmet med tilsynelatende (eller kanskje til og med ekte?) entusiasme. Det største øyeblikket var imidlertid når jeg greide å optimalisere det ene programmet mitt noe helt vannvittig. Det som regnet ut alle primtallene opp til et gitt tall brukte først 2 sekunder på å regne ut primtallene opp til 500, men så fikset jeg litt på det, og da brukte det 0.08 sekunder på den samme oppgaven. Det skyldtes naturligvis at jeg hadde skrevet det helt håpløst ineffektivt i utgangspunktet, men det føltes bra likevel.

Det slo meg ganske raskt at det xkcd sier om python slett ikke er så langt fra sannheten, ettersom jeg med så og si ingen tidligere erfaring greide å skrive programmer som utfører ekte oppgaver. Tidligere var jeg en smule skeptisk til å ta dette numerikk-faget, men nå ser jeg for meg at det kan bli både lærerikt, interessant og morsomt. Slett ikke verst, for noe som også er ekstremt matnyttig nesten uansett hva man gjør.

-Tor Nordam