Jeg har vært på ski i påsken, og det burde jeg vel egentlig berettet om for lenge siden, men det har altså ikke skjedd. Jeg velger å legge skylden på batteriet i laptopen min. Det er flere grunner til det. For det første regner jeg ikke batteriet som en del av macen min, og det kan dermed skyldes på uten at jeg trenger å føle meg som en forræder. Det er dessuten helt normalt at batterier blir dårlige etter en stund, og mitt nærmer seg tross alt tre år. For det andre er et batteri en veldig hendig ting å skylde på, ettersom det ikke kan ta til motmæle. Kjempelettvint.

Det finnes imidlertid også en god grunn til å skylde på batteriet, og det er at det nå har blitt så dårlig, at i stedet for å gå i dvale når batteriet er tomt, slikt macen min har pleid å gjøre, har den begynt å slå seg av, gjerne før den advarer meg om at det bare er ti minutter igjen på batteriet. Dette har ført til at jeg har mistet et par velskrevne og nesten ferdige artikler den siste tiden. Og jeg er rett og slett så lat at hvis det er sent om kvelden, og jeg nettopp har mistet en lang artikkel, så blir det som regel til at jeg legger meg i stedet for å skrive den en gang til.

Men jo, det har jo vært påske, og jeg kan melde at jeg har overskredet mitt mål om to skiturer i år med 50%. Og det skulle vel egentlig bare mangle, tatt i betraktning at vi har hatt en aldeles eksemplarisk påske. Da jeg kom til Molde var det vår her, men kun kort tid senere begynte det å snø, og det ble kaldere. Og mesteparten av forrige uke og så langt denne uken har det gått mye i minusgrader og varmt i sola. Det blir rett og slett ikke bedre.

Jeg kan også rapportere at jeg har fått bittelitt kontroll på slike fancy «telemarksvinger», etter instruksjon fra Jonna og en del heftige fall. Og det er jo også slikt som hører med, men som jeg har stort sett unngått de siste årene. Sant å si kan jeg ikke huske å ha landet på ansiktet i snøen etter at vi var på Høvringen i 8. klasse. Men det gjorde jeg altså to ganger forrige søndag. Full pakke, med snø på innsiden av brillene og gode greier.

For de som lurer på hvor jeg befinner meg kan jeg også opplyse om at jeg fortsatt er i Molde. Camilla er jo her, da de har «spring break» i Skottland, og i begynnelsen av neste uke skal vi på musikklinjens oppsetning av «West Side Story», der Karoline (søsteren til Camilla) har to replikker. Camilla mente da at det ville være bortkastet å busse opp og ned til Trondheim så mange ganger på kort tid, og jeg er jo ikke noe gladere i buss enn noen andre, så da ble det slik. Det spiller jo ikke så veldig stor rolle hvor jeg sitter og leser, når det bare er for noen få dager. Jeg har dermed inntatt Høgskolen i Molde igjen, og det er igrunnen ganske koselig. Særlig i påsken var det veldig fint og folketomt der, og de har ganske mange små grupperom med whiteboard, som kanskje er noe av det beste man kan lese på.

-Tor Nordam