Vel, jeg har ikke så lang erfaring rundt pedagogikkforelesninger at jeg vurdere fagfeltet i sin helhet akkurat, men de fleste jeg har vært på stemmer med den beskrivelsen du gir. Dog, noen fornuftige ting ble tatt opp som muligens vil gjøre meg mer reflektert. Læreboka vi hadde derimot, «Didaktisk arbeid», sto det så lite interessant i at jeg rett og slett ikke husker noen av emnene. Det var rett og slett akkurat så tørt og kjedelig som jeg med mine fordommer hadde ventet at en lærebok skulle være. Og det er jo litt synd.

En av de andre foreleserne som styrte gruppene våre i førstesemesteret derimot, han sa mye glupt. Selvfølgelig mye uglupt også, men poenget er at han hadde vært lærer i en del år i stedet for å ta master og doktor i pedagogikk som man gjerne skal gjøre på Låven for å hevde seg. Det kan godt være at smilekurs og dramatisering av lærer-elev-situasjoner kommer til å ligge i bakhodet mitt og påvirke min eventuelle framtidige undervisning positivt, men det er så mye mer interessant å høre en som faktisk har kranglet med en del ungdomsskoleelever fortelle om hvordan han ser på klassehierarkiet og hvordan man kan prøve å påvirke en dårlig fungerende klasse uten at de selv merker det.

Men det med at man enten har gode evner eller ikke rundt det å lære bort, det høres jo muligens litt vel svart/hvitt ut. Dog, selv om noen tydeligvis har nesten medfødte pedagogiske evner, så skader det ikke med litt påvirkning fra gamle ringrever i spillet. Dessuten er det uansett positivt å få et mer reflektert syn på både sin egen posisjon og emnet.

Masse tekniske hjelpemidler er uansett bare bull, men jeg tror jeg kunne sette pris på å skifte ut de ekle overhead-sakene med slike kameraer og projektor som vi har her på uni.

Jeg føyer meg til tekno-pedagogikkskepsisen,
Dette skjer som en følge av tre ting:
1. Ekstremt pågående overselgere av mer eller mindre nyttige hjelpemidler som i det store og hele gjør noe som allerede kan gjøres billig på en dyrere og mer fancy måte.
2. Naive ansatte som jobber med skoleanskaffelser og lar seg overbevise av folk med fine klær og middelmådige, og ikke minst i det store og hele uviktige, produkt.
3. Kyniske, men samtidig lettlurte, politikere som forsøker å vise handlekraft ved å late som at bedre utstyr gir bedre læring og ser sitt snitt til å løse et stort og komplekst problem med en enkel løsning: Å kjøpe bedre utstyr som lover magiske resultater.

Jeg foreslår at hele budsjettet som er satt av til kjøp av bedritent høyteknologisk utstyr på skolene, prosjektorer inkludert, i sin helhet gis som bonus til lærerne våre. Forøvrig kan pengene som brukes på å gi 80% av de vernepliktige i førstegangstjeneste en verdiløs tjeneste også flyttes over til lærerlønnbudsjettet.

Og forøvrig er det greit å sette karakterkrav for inntak til lærerstudier. De 200 du avviser, som har for dårlige karakterer, får du igjen ved at 200 nye blir interesserte i studiet nå da de vet at det ikke kommer til å "bare" være duster på studiet.

$frac{partial Tors artikkel}{partial Knut}neq0$!

Ok. Prosjektorer er kanskje greit, men ett sted må grensa gå. ;)
Poenget er at for mye penger går til teknologisk utstyr. Det som gjør det så fristende er kanskje at man da i alle fall ser at pengene går til noe konkret, noe man neppe får følelsen av om man peiser mer penger inn i lærerutdanninga generelt eller gir alle lærere et lønnspålegg på 782 kr.

@Johannes: Meget interessant sistepoeng der...Idéer til nye pro-lærerstudiekampanjer...

"Lærarhøgskulen, nå dustefri!" :)

Herre, dette må være rekord i d/dt (kommentarer).

Jeg må innrømme at når jeg snakker om pedagogikk og slike ting, antar jeg en del ting. Jeg antar for eksempel at vi snakker om videregående, og at elevene er såpass voksne at læreren kan drite i klassehierarkiet og fokusere på undervisningen. Det er mulig jeg antar slike ting fordi jeg har gått for lenge på universitetet, fordi jeg aldri tenkte på så mye på klassehierarki på videregående og fordi en som underviser fysikk for andre og tredje ikke kan være klasseforstander, men det er i alle fall det jeg tenker.

Det er jo uansett ikke undervisningen vi er flinke til her i Norge, det er heller å gi hverandre klemmer og slikt.

Men å basere sitt syn rundt hele læreryrket på hvilken rolle man eventuelt skulle plukket opp som fysikklærer i 2. og 3. klasse på VGS, det er jo litt snevert, Tor.

Det er klart det er snevert, men så lenge ingen betaler meg for å synse, kan jeg synse på det grunnlaget som passer meg. Det er mye enklere å synes ting om studieretningsfag, ettersom elevene da har valgt faget selv, og det gjør at læreren står mye friere til å drite i om folk følger med eller ikke. Læreren bør naturligvis gjøre sitt beste for å gjøre faget interessant, men jeg mener at hvis man velger et fag, og spesielt når man dessuten har valgt skolen også, har man faktisk et visst ansvar for egen læring.

På en barneskole er det naturligvis helt annerledes. Der kan ikke læreren tillate at elevene ikke lærer noe, selv om elevene sier at de synes det er kjedelig. Når læreren ikke kan regne med at elvene er der på grunn av egne valg, må han anstrenge seg mye mer for å fenge interessen. Jeg regner derfor med at pedagogiske skillz er mye viktigere på de lavere klassetrinnene, mens den faglige oppdateringen til læreren er mindre viktig.

Eh, ja. Jeg husker ikke lenger hva poenget mitt var. Men det var veldig bra.

Det med pedagogiske skillz er jo ganske riktig og viktig. Det er vel også mye av grunnen til at jeg, etter endt lektorutdannelse eller hva det nå er, ikke kan undervise på lavere trinn enn ungdomsskolen uten ekstra kursing. Ikke at jeg vil det, da.

Og ansvar for egen læring er en fin bil.

Nå ble det veldig mye jeg skulle ha sagt. For det første kunne jeg selv godt ha tenkt meg å undervise i klasserom der f.eks. projektor var standardutstyr. Det er det nemlig ikke alle steder; jeg har hatt trøbbel nok med bare å skaffe en overhead eller en cd-spiller mange ganger. Jeg tror visse tekniske hjelpemidler kan hjelpe til en bedre undervisning, og du kan i alle fall spare masse tid ved at du slipper å dra hele klassen ned på filmrommet (les: bomberommet) bare for å se en reklamefilm eller en musikkvideo, som de jo skal som etter den nye læreplanen i norsk.

For det andre kan vi faktisk ikke bare blåse i om elevene lærer noe, selv ikke om vi underviser på videregående. Elevene er ikke alltid der fullt og helt av egen vilje, siden vgs i dag mer eller mindre er obligatorisk. Uansett hvor motiverte eller umotiverte de er, skal lærerne kunne dokumentere at de i alle fall har gjort et forsøk på å lære dem noe. Ellers kan man risikere å tape søksmålet man gjerne får mot seg i ettertid (ja, sånn har verden blitt).

Og forresten kan lektorer undervise helt ned i 5. klasse.

Jeg tror rett og slett at noen mennesker har gode evner til å holde på med teoretisk fysikk, og noen har det ikke, og hvis man ikke har det, nekter jeg å tro at man kan bli en bedre fysiker av å lese en bok med teori om fysikk.

Gode gamle Kolbenstvedt! Han likte utrolig godt aa gjoere narr av new age-folk og folk som drev med yoga. Det gjoer vi vel alle sammen egentlig :)

Lena: Du har nok rett i det du sier om elever som saksøker. Jeg burde vel si at jeg baserer meg på hvordan jeg synes videregående burde være, ikke hvordan det faktisk fungerer.

Jørgen: Jeg tror delvis du har rett, men jeg tror også at fysikk og undervisning er to ting som ikke så lett lar seg sammenligne. Undervisning avhenger blant annet av det sosiale samspillet mellom lærer og klasse, og slike ting tror jeg det er vanskelig å lære seg fra en bok. Teoretisk fysikk, derimot, er teoretiske greier, og det kan man vanskelig lære fra noe annet enn en bok (i kombinasjon med en foreleser).

Jeg tror rett og slett problemet er at mange mennesker ikke er helt gode i hodet. Jeg har hatt lærere som har vært himmelske pedagoger, og selv om jeg mistenker at det er noe som ligger helt naturlig for dem kan det jo hende at det egentlig er fordi de har plukket opp og forstått pedagogiske tips.

Problemet mitt med pedagogikk stammer fra de lærerne som helt tydelig prøver å være pedagogiske, men ikke får det til. Dette er gjerne lærere som dummer ned stoffet og drar inn fotball. Det er triste greier.

Men siden dette egentlig handlet om teknologi i skolen: Teknologi er vel og bra. Noen tekniske hjelpemidler kommer godt med. Problemet oppstår når man får for mye av det, eller når lærerne ikke vet hvordan det skal brukes (kanskje fordi man får for mye av det). Jeg vil forøvrig fremme forslag om å brenne den personen som foreslo at laptoper skulle brukes hele tiden i skolen.

Jeg får følelsen av at diskusjonen går på flere forskjellige nivåer her, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på ting som cd-spillere og andre gode greier som «teknologi» i mitt første svar; man kan vanskelig argumentere mot nytten av slikt. Slike ting som Tor beskriver i artikkelen sin derimot, det vil si projektor med fancy-schmancy funksjoner, har jeg selv montert opp for utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal Fylkeskommune, og man kan trygt si at bruken av dette hjelpemiddelet ikke sto i forhold til den stive prislappen. Jeg ser ikke hvorfor man skulle la dette overta for en svart (eller hvit) tavle.

Smekk på pungen til alle som ikke har fått med seg at det heter projektor eller prosjektør, for øvrig.

Tor: Det er vanskelig å lære kun fra en bok, og det er vel også derfor man har praksis. Jeg ser liten forskjell på den praksisen man får gjennom å løse matematiske problem, og på den praksisen man har når man er utplassert som praktikant (eller hva det nå heter). Tenk tilbake til eksperter i team, Tor. Der skulle vi lære om vår egen rolle i en gruppe og om hvordan ulike personlige faktorer har innvirkning på hvordan prosessen fremskrider. Ja, personlighet er individuelt og det vil derfor være enkelte som er mer predisponert for samarbeid enn andre. Dette er ikke det vesentlige. Hovedpoenget er å lære hva du kan gjøre med det du har i en gitt situasjon.

Uansett, min innvending gikk egentlig på at du kaller pedagogikk oppskrytt. For det første bør det ligge massiv skryt til grunn før man kan kalle noe 'oppskrytt'. Dersom det er så mye syting om faget som du gir inntrykk av, burde det vel heller være omvendt. Det tror jeg faktisk er kjernen her. Pedagogikk som fag er undervurdert. Jeg er absolutt enig med deg i at enkelte mennesker nok har bedre anlegg for å lære bort enn andre (men da mest fordi de har en bedre forståelse av det de skal undervise i og hvordan det best formidles, og er ikke det egentlig det samme som å være god i fotball, eller til å drive tensorregning?), men faget tar da heller ikke sikte på å gjøre lærere ut av hvem som helst. Pedagogikk er bortkastet på folk som ikke er interessert i å utvikle sine undervisning- og oppdragelsesferdigheter, men det samme er sant for fysikkfag, matematikkfag, samfunnsfag og de aller fleste andre fag. Altså at de er bortkastet på folk som ikke ønsker å lære det det undervises i. Hvor mange sivilingeniørstudenter tror du ikke sitter og hater alle de 'ubrukelige' matematikkfagene?

Ellers, en veldig fin artikkel. Det glemte jeg å si i sted.

Fin artikkel Tor, ganske enig når det gjelder

Å bruke litt tid på praktisk pedagogikk mener jeg derimot ikke er så dumt. Det er 'skills' som må läres det også, og en liste med triks og ting å tenke over er slettes ikke så dumt når 'skills' skal forbedres.

@Tor: En fysikklærer kan fint være klasseforstander for fysikkelevene sine. Det har seg slik for tiden at man er kontaktlærer for ca 15 elever, og at 15 elever tar fysikk er jo ikke så unormalt? Hvis den samme fysikklæreren i tillegg underviser realfagsmatematikk for de samme elevene blir det igjen enda mer fornuftig at vedkommende skal være kontaktlærer.

Ellers - smartboard har jeg en del invendinger mot. Det er MYE annet i skolen jeg gjerne skulle brukt penger på fremfor smartboard... Øverst på ønskelista hos meg står ei tavle som ikke faller frahverandre, ei jeg kan skrive på uten å holde den fast, og her er ei tavle til 5k allerede for dyr! Ellers finnes det en litt morsom falsk smartboard, som vil si at man fester en mottaker på lerret eller whiteboard og "skriver" med en slags laserpeker, da kommer teksten du skriver med i powerpointpresentasjonen din. (Ja, jeg forutsetter powerpoint, skolen er visst lagt opp til microsoft...) Dette blir uansett som oftest mest morsomt for elevene som da ler av lærerens forsøk på kråketegn og tegninger på lerretet!

Og forresten, noen av oss blir visst lærere etterhvert... Flere enn meg later det til!

omg, gief pics!!11

Nå har jeg bare lest halvparten av kommentarene, men jeg er enig med Johannes.

Fancy drit har også et annet tragikomisk aspekt -- Her på Høgskolen er det reineste Star Trek, foreleseren kan trykke på en knapp så kommer det prosjektorer og sektor-basert lysdimming og surround-høyttalere eller strålekanoner ut av ei luke i taket. Det fører altså til at de første 20 minuttene går med på at en aldrende kvinne trykker på alle knappene mens lyset går av og på, lyden kommer og går og persiennene kjører uavlatelig opp og ned. Det er kjempegøy de første gangene. De siste 25 minuttene går med på at hun roper så høyt hun kan, men ingen hører henne fordi hun nettopp har brent opp alle kablene i høyttaleranlegget, og rommet er bygget for å isolere alle andre lyder enn høyttalerne i taket. Da hadde det vært enklere å hatt fire vegger og noen stoler, slik man hadde før. Det er i slike situasjoner jeg føler at høgskoleledelsen nettopp har gått på en dårlig pub-konsert: De har betalt ekstra for å ikke kunne kommunisere.

Og når jeg først er i gang, kan jeg også klage litt over dørene, som det ikke er mulig å åpne manuelt, man må trykke på en knapp på veggen, så vente i fem sekunder, så ta ett skritt bak for å gå klar av døra som nå svinger seg aggressivt opp med en slik fengsels-lyd. Konsekvensen er betydelig kødannelse, irritasjon og antageligvis også flere løse fortenner.

Nå skal ikke jeg være en FrP-er som sitter her og sier at alt jeg ikke liker burde da kunne fikses med én gang, men poenget mitt er altså at det er et veldig overskudd av teknologi som ikke gjør hverdagen enklere i det hele tatt. Det gjør den tvert imot vanskeligere, treigere og mer unyttig. Og det er disse tingene man, påvirket av næringslivets magiske språk, bruker penger på, helt ukritisk. Jeg tror sannelig jeg skal fryse meg selv ned i 200 år, og når jeg våkner og det kun finnes robot-dører, skal jeg finne opp "Den manuelle dør" med "økt effektivitet" og selge den for flere millioner.

Når vi er inne på det, så er dørene til nybygget på Dragvoll fantastisk irriterende. Utenfra må man bruke studentkortet sitt og en kode, og dette får døren til å åpne selve låsen. Dermed kan man enten trykke på døråpneren eller dra opp døren manuelt. Skal man derimot ut finnes det ikke noen knapp som åpner bare låsen; man må trykke på døråpnerknappen. Men det er alltid mange som vil både ut og inn, så det er fort gjort at noen (eller flere) trykker på døråpnerknappen mens døren allerede er åpen for å rekke å komme seg ut. Og da klikker jo døren mongo og lager en fin, irriterende, høyfrekvent pipelyd som det er UMULIG å stoppe før døren går igjen av seg selv, siden det ikke er mulig å overkjøre robotarmen manuelt. Videre er dørene mellom lesesalen og andre rom utstyrt med en kjekk lås som gjør det umulig å lukke den på en stille måte, siden den sier "KLIKKETIKLAKK" hver gang noen drar i den. Krydder i hverdagen.

Og her kommer jeg, lenge på etterskudd.

Har et par ting å kommentere, og vi begynner med pedagogikk!

Først av alt, faget pedagogikk er -hovedsaklig- rettet mot barn, det vil si sånn omtrent til de begynner på ungdomsskolen. Selvfølgelig gjelder det senere også, men veldig mye av den pedagogiske jobben er allerede på plass når de er kommet så langt. Didaktikk er derimot noe ganske annet, da det handler om "kunsten" å lære fra seg i langt større grad, men de to temaene er nært beslektet.

Pedagogikk ER meget nyttig, fordi du blant annet blir i stand til å kartlegge og beskrive det som skjer i et klasserom, og dermed også kunne organisere og arrangere undervisningen på en måte som stimulerer selv de vanskelige elevene, og gir deg tilgang på teori og praktiske erfaringer om hvordan man håndterer en gruppe individer. Og dette er slett ikke noe som skal undervurderes. Nå skal det sies at jeg er en av dem som i ni av ti tilfeller ville sagt at ped.forelesninger er noe møkk, da jeg har hatt pedagogikk i to år, i tillegg til litt snikinnlæring gjennom andre fag. Det jeg mener, etter å ha vært utsatt for en lærerutdanning i tre år nå, er at det ikke er pedagogikken som FAG som suger, på samme måte som at det ikke er fysikk, norsk, matte eller samfunnsfag som suger, problemet ligger hos de som skal formidle det! Har du en dårlig lærer/foreleser i fysikk, blir fysikktimen dårlig. Samme greia gjelder i ped. Jeg har et inntrykk av at mange av de som underviser i lærerutdanninga på høgskoler og uni er folk som har vært dårlige lærere i utgangspunktet og som så har kommet seg over på en høgskole. Se bare på den gamle Rektor Lund fra min tid på Skjevik Ungdomskole, han var en uhyre kjip person, alle elevene hatet ham, ingen hadde respkt for ham, og skolen ble der etter. Så, etter press fra foreldre og elever i mange mange år, ble han "forflyttet" i utdanningssystemet i fylket. Sist jeg så noe om ham var han blitt noe utdanningsleder-greier i M&R fylke! Det hører med til historien at Skjevik Ungdomskole ble et betydelig bedre sted kort tid etter at han var borte. Dette tror jeg er tilfellet med mange av de som står og knoter på høgskoler også. Mange av dem har blitt "forflyttet" i systemet, og da høyere opp.
For å si det sånn: Jeg kan huske én bestemt pedforelesning jeg satt igjen med et positivt inntrykk etter. Det var av den godeste Prof. Thomas Nordahl, en av norges fremste pedagoger. For å være ærlig var det vel omtrent den eneste gode forelesningen jeg var på i løpet av mine to første år på høgskolen, to år med ped i ymse former, matte, norsk og KRL. Nei forresten, det var et par gode KRL-dager også.
Nå på tredjeåret har virkeligheten blitt en helt annen: Jeg tror ikke jeg har gått glipp av en eneste forelesning med vilje i løpet av hele året. Foreleserne er engasjerte og vet hva de snakker om, de har historier og aktiviteter å by på. DA er et fag artig.
Det som derfor bekymrer meg er at -alle- jeg kjenner som har vært borti pedforelesninger er enige i at det er ufattelig kjedelig. Det må vel si mer om de som formidler faget her til lands enn selve faget? For å lære om mellommennesklig interaksjon kan faktisk vare utrolig interessant...

Og så over til det saken handlet om: teknologiske duppedingser i skolen.

Jeg har i forbindelse med min utdanning sett og prøvd noen sånne SMARTboards, og selv om de kan være snedige en gang i blant er de som regel utrolig unyttige. I løpet av tre uker på 3. trinn så jeg at dette smartboardet ble brukt én gang, og det var da for å flytte på noen figurer mens engelsklæreren fortalte historien om Gullhår og de tre bjørnene. Det var sikkert flere emner der dette smartboardet kunne blitt implementert, men vi vet jo hvor stor teknisk innsikt og kreativitet en lærerinne på ca 50 år har. Og lærerinner på 50 år er det utrolig mange av i dagens skole!

Noe som det er langt viktigere å få inn i skolen er, som det har vært nevnt tidligere her, et godt lydanlegg, en projektor, og en datamaskin/permanent dock for lærerens laptop. Man skal faktisk ikke undervurdere bruken av f.eks. youtube i undervisningen, for det ligger veldig mye som lett kan brukes i undervisningens interesse der. "Høyteknologisk undervisning" er i mange tilfeller mye dårligere enn "tradisjonell" undervisning, og det er viktig at skolene får en kursing i å kvalitetsvurdere og -sikre undervisning som skjer med digitale hjelpemidler. Min vurdering er at smartboard er bortkastede penger, penger som heller skulle gått til flere andre småforbedringer som hadde gjort skoledagen levelig for elevene fremfor en duppeditt som på ingen måte hever læringen.

Puh.

Those who can, they do. Those who can't, they teach.

Ai ai, metahumor!

heheeeee, så alt for treffende!

Those who can't teach, teach teachers.

(Jeg hørte den fra Matteus, så cred til ham.)

rant.