I dag vil jeg tro jeg ble utsatt for en scam. Ikke en Nigerian money scam, men kanskje en Edinburghian money scam? Eller Scottish? Noe slikt.

Jeg var ute og gikk på gaten, i en ganske snobbete handlegate ved navn George Street, da det kom en mann bort til meg, og begynte å bable i vei. Det er ganske påfallende i Skottland, og antagelig i resten av Storbritannia også, hvordan klasse later til å ha ganske stor betydning for hvordan en person snakker. Typiske arbeidere snakker med mye mer fremtredende regionale trekk enn for eksempel bibliotekarere. Denne mannen som stoppet meg på gaten så ikke akkurat ut som om han var upper middle class, og jeg skjønte knapt noe av det han sa.

Jeg forstod imidlertid etterhvert at han ville ha penger, og han virket lite innstilt på å gå sin vei, men samtidig var han ikke truende eller uvennlig, så jeg gav ham omtrent et pund eller noe slikt, og håpte han ville gå sin vei. Han var imidlertid ikke fornøyd. Jeg forstod etterhvert at

1: Han solgte Big Issue
2: Han pleier å stå utenfor Starbucks i George Street
3: Han har stått der i ett og et halvt år
4: Han var 33 år gammel
5: Han trengte £22.90 til å kjøpe 100 nye Big Issue
6: Hvis jeg ikke lånte ham £22.90 ville et eller annet fryktelig skje

Jeg var på dette tidspunktet rimelig skeptisk til denne mannen, men han var stadig veldig ivrig, uten å virke skummel på noen måte, og det virket usannsynlig at han bare ville gå sin vei. Han insisterte på at jeg skulle låne ham disse pengene, og at jeg skulle komme tilbake til Starbucks om én time, så skulle jeg få dem tilbake. Hvis jeg ikke lånte ham disse pengene ville det sette i gang en hel kjedereaksjon av ting som jeg ikke skjønte, mens i motsatt fall ville han kunne fortsette å selge Big Issue, og i løpet av kort tid komme seg ut av fattigdom og få seg en leilighet, skjønt hvis han allerede hadde solgt Big Issue i ett og et halvt år, og likevel manglet £22.90 til nye utgaver, er jeg ikke helt sikker på hvordan det skulle gå til.

I alle fall, jeg vurderte ikke akkurat dette som en sikker investering, men selv om jeg ikke akkurat er stinn av gryn har jeg det i alle fall såpass komfortabelt at jeg har råd til å tape £22.90. Det var vel faktisk omtrent det jeg brukte på to flasker vin i går, og det var jo ikke akkurat et nødvendig kjøp. Så jeg bestemte meg for å gi denne mannen pengene, og han takket pent og gjentok at jeg skulle få dem tilbake om en time, og at han dessuten kanskje kunne spandere en kaffe på meg hvis jeg traff på ham senere.

Etter omtrent en time gikk jeg tilbake, og gikk forbi Starbucks opptil flere ganger i løpet av 20 minutter eller deromkring, men uten at jeg så noe tegn til noen mann som solgte Big Issue. Jeg avskrev dermed pengene som tapt, og gikk hjem.

Jeg må helt ærlig si at jeg faktisk er litt skuffet. Jeg hadde egentlig forventet at han ville gi meg pengene tilbake, og jeg merker at jeg fortsatt er ganske tilbøyelig til å tro at at det skjedde et eller annet som gjorde at han ble forsinket, eller noe i den dur.

-Tor Nordam