Jeg trodde akkurat jeg hadde oppdaget en perle. Jeg fant nettopp ut at Sinnataggen på Gardermoen er mye større enn jeg tidligere har trodd. Det viser seg faktisk at de har omtrent dobbelt så store lokaler som tidligere antatt, og det var ikke spesielt fullt der. Så jeg fant meg en plass med stikkontakt i nærheten, noe det ellers er irriterende lite av på Gardermoen, og jeg kjøpte meg en kopp kaffe, og en time på nettet.

Egentlig ville jeg ha en presskanne kaffe, men det hadde de ikke. Så du har sluttet med presskanne, altså? spurte jeg, i et forsøk på å småprate litt. De hadde nemlig presskanne før, og dermed antagelig den beste kaffen på Gardermoen. Det er et halvt år siden, fikk jeg til svar, i et lett snurt toneleie. Men det var kanskje like greit.

Kun få minutter etter at jeg hadd satt meg ned kom det en ansatt som sa hun skulle stenge av halve lokalet, den innerste, hemmelige delen jeg nettopp hadde oppdaget. Dermed måtte jeg flytte meg, og jeg var ikke heldig nok til å få sitte ved en stikkontakt denne gangen. Jeg har derfor kun få minutter på meg, før Macen min kommer til å dø. Antagelig så hardt at den vil tro det er 1970 når den våkner igjen. Denne artikkelen blir derfor noe kortere og bitrere enn planlagt.

-Tor Nordam