Jeg var på BrukBar i går kveld. Etter at de har flyttet til nye lokaler har jeg merket meg at det er nå en mye større andel uhøflige, kjipe og rett ut ubehagelige folk som besøker stedet enn tidligere. Det var trangt, folk albuet seg rundt i lokalet, og brydde seg svært lite om de gikk ned folk, rotet ut drikka til noen eller hva som helst, egentlig. På et tidspunkt skulle jeg gjennom en døråpning og ned en trapp hvor det stod tjukt av folk, som tilsynelatende ikke kom seg den ene eller andre veien, men når jeg først hadde havnet i stimen, var det vanskelig å endre kurs, så jeg måtte ta tida til hjelp. Det som skjer er selvfølgelig at noen bak meg, eller på siden av meg, blir utålmodig og presser seg frem. Noe som fører til at jeg må ta et skritt til siden, som resulterer i at jeg dulter borti en fyr som har valgt å henge midt i døråpninga, sikkert fordi han synes det er et dødsfett sted å henge med kompisen sin og prate dritt. Før jeg rekker å si unnskyld sier han...
ÆÆØØØØYH! TRENGER FAEN IKKE DYTTE DAH!
Jeg: Unnskyld? Hva sa du?
Kjip fyr: JEG SA AT DU TRENGER FAEN IKKE DYTTE!
J: Har du sett at du står midt i en døråpning?
KF: DU TRENGER IKKE DYTTE DAH!
J: Har du også lagt merke til at det er stappfullt av folk som vil forbi her?
KF: DØH! DU TRENGER IKKE TA DEN. DET HAR VÆRT SÅNN I HELE KVELD!
J: Har du stått her i hele kveld?!
KF: ... JA!
J: OK ... Da skjønner du kanskje hvorfor det er så mye kø akkurat forbi her?
KF: ...
Kameraten til KF: Du ... okei, kom, så stikker vi.
Ja, en bedre oversettelse hadde nok vært "hogge ned med en høflig manér". Litt sånn; "Jeg er lei for det, men jeg må nok hogge deg ned på grunn av din oppførsel".
Overhørt på Kneippen i Molde rett før jul (Ja, faktisk var det vel 23. desember)
To eldre damer prater høylytt om en kirkekonsert de skal på i jula. De greier bare ikke bli enige om når den går...
Gammel dame 1: Men no trudde i asså at det va på fredag konserten sku vær.
Gammel dame 2: Njaaa, va det ikkje 2de juledag det sto?
GD1: Nei, i trur at det va på fredag asså.
GD2: Du, no blei i plutselig usikker, for konserten går vel ikkje på 3de juledag?
Nå kommer den tredje damen bort til de og utbryter:
GD3: Dokker! Har dokker sett det? Konserten e på 2de juledag, og ikkje 3de slik vi først trudde.
GD1: Næmmen!
GD2: De va de i trudde, at det va andre juledag å ikkje på fredag.
GD3: Andre juledag e på fredag...
GD1: ...
GD2: ...
Jørgen: ...
Etter en god porsjon pinlig stillhet tok samtalen seg opp igjen og alt var fryd og gammen. O hôi mi ti, som vi sier der jeg kommer fra.
Fra Ni Muser har det ikke vært så mye å melde tilbake om. Eller, det har egentlig det, men jeg har nølt litt med å legge ut ting. Internett er farlige greier som mange av oss vet, men, OK, her er en liten godbit.
Jeg står og lager en eller annen kaffedrikk, gir den til en kunde og vender meg så til neste i køen. En eldre dame, rundt 50 år, med et litt surt uttrykk i ansiktet. Dere vet, et slikt uttrykk hvor det ser ut som om alt det personen ser rundt seg gjør han eller henne uendelig oppgitt og skuffa, som om de hadde forventet fanfarer og fargerike vimpler flagrende fra hustakene hvor enn de måtte bevege seg.
Kunde: Ja, skal vi seeeeee, mmmm, hmmm, har dere te?
Jeg: Ja.
Kunde: Hva slags te har dere, da?
Jeg: Vel, vi har fem, seks ulike typer på den hyllen der borte (peker). Der er det bare å forsyne seg selv.
Kunde: Hmm, mmm, ja. Da vil jeg ha en kopp vanlig te.
Jeg: En kopp te, den er grei.
På dette punktet tar jeg en tekopp, fyller den med varmt vann, setter den på et tefat, legger en skje på fatet og serverer det hele over disken til kunden. Hvorpå hun kikker skeptisk på innholdet i koppen. Jeg tenker; Faen! En kopp som ikke er skikkelig ren? Kaffemerker kanskje? Faen, bare hun ikke begynner å syte, det er liksom ikke som om det er verre enn at jeg gir henne en ny kopp med vann. Vær så snill, vær smart. Pliiiis
Kunde (med brysk, irritert stemme): Herregud, det var nå skammelig tynn te dere serverer her. Og til den prisen.
Ja, Det er jeg enig i. Og, Are, om du leser dette; jeg vil ha en mulighet for å 'disable comments' slik at man kan legge opp quiz uten at folk spolerer for hverandre ved å google svarene og poste de.
Og til deg, Camilla, jeg skal se om jeg ikke husker flere morsomme episoder. I tillegg skal jeg begynne å skrive ned morsomme ting som skjer, slik at jeg i fremtiden ikke glemmer det. Da skal det bli en fin føljetong, tror jeg.
Hørt på Vestnes-ferga, for anledningen på vei mot Molde, akkurat innafor holmene der byen begynner å bli godt synlig. Foran meg i bussen på dekk sitter det to eldre, religiøse damer fra Sørlandet som skal videre nordover et sted. Hele veien har Dame 1 sittet og påpekt selvfølgeligheter, og Dame 2 bekreftet dem.
Dame 1: Der er Molde Stadion, den nye, store.
Dame 2: Ja, det er det, ja.
Dame 1: Og der er det Hotellet. Veldig fint, da, ja, veldig fint.
Dame 2: Ja, veldig fint. Også så stort som det er.
Dame 1: Men hva er det der da? (Peker på den tredje synlige bygningen fra denne avstanden, Hatleliblokka)
Dame 2: Nei, sannelig om jeg vet dét, du.
Dame 1: Det er jo en folkehøgskole her, da. (Kristne folk har full oversikt over denslags)
Dame 2: Ja, da er det vel den da.
Dame 1: Den er ganske stor, ja.
Dame 2: Ja, men de har vel internat, da.
Dame 1: Ja, det er sikkert det det er.
Det får meg til å tenke på at alle som har levd tidligere liv alltid var en eller annen velkjent og dokumentert historisk person. De var aldri bare en vanlig fyr i gamle dager.
Comments