De siste dagene har jeg, som tidligere nevnt, vært på ferie i Storbritannia. Det er egentlig useriøst av meg at jeg ikke har skrevet en artikkel ennå, spesielt tatt i betraktning at det er gratis trådløst nett på hotellet, men jeg satser på å komme sterkt tilbake.

For å hoppe et par dager bakover, har jeg nå blitt stipendiat. Jeg hadde første dag på jobben på mandag, og jeg har ennå ikke utrettet noe stort. Som jeg sikkert har nevnt skal jeg jobbe med noe med solceller, så forhåpentligvis kan jeg bidra til å redde verden, men alt jeg har gjort så langt er å skaffe meg et kontor, som jeg deler med en annen stipendiat, samt fått et ansatt-kort, som er nesten det samme som et studentkort, bare at det står ansatt på det, og det åpner litt flere dører, men gir til gjengjeld ikke rabatt på toget, og en nøkkel.

I tillegg har jeg fått bestilt en datamaskin. Og det er jo litt interessant, i lys av Mac-debatten, ogsåvidere. Veilederen min sa nemlig til meg at jeg kunne bestille hva jeg ville, innenfor rimelighetens grenser, men at det enkleste ville være om jeg kjørte linux. Da vil jeg nemlig slippe å kompilere på nytt og noe greier med biblioteker og styr og stell, som vil gjøre det mye enklere å samarbeide. Dermed endte jeg faktisk opp med å bestille en helt vanlig stasjonær pc, ettersom det er det som gir mest regnekraft for pengene. Så slik er det.

Men jo. På tirsdag stod jeg så opp klokken fire, og tok fly til Edinburgh, og onsdag morgen tok Camilla og jeg tog til London, og der er vi nå. Vi bor på et hotell som heter Hyde Park Towers Hotel, som later til å være populært blant nordmenn. Under frokosten i dag hørte jeg norsk fra tre eller fire andre bord, og i tillegg obseverte jeg et par nordmenn da vi sjekket inn i går. Hotellet er egentlig helt kurant, skjønt rommet kunne gjerne vært bittelitt større, og badet er veldig trangt. Det som er gunstig er at det ligger omtrent ett minutt gange fra Kensington Gardens.

Forøvrig, i dag oppdaget vi et lite triks det kan være greit å huske, i tilfelle jeg noen gang skulle skaffe meg en karriere som kriminell, eventuelt spion. Døren til hotellrommet åpnes med magnetkort, og vi fikk to stykker da vi kom, hvorav det ene sluttet å virke etter å ha ligget i lommen min sammen med mobilen. Da vi sa fra om dette i resepsjonen puttet damen som stod der kortet inn i en maskin, og spurte hvilket rom vi var på, og da jeg svarte trykte hun inn romnummeret, og gav oss kortet tilbake, uten å spørre om noen ting. Så det er egentlig bare å gå i resepsjonen og spørre, så får du nøkkel til det rommet du måtte ønske.

I dag har vi forøvrig vært på teater og sett David Tennant som Hamlet, og det var rimelig fett. Men det kommer Camilla tilbake til. I morgen skal vi prøve å finne Old Hat, butikken til David Saxby, som skriver spalten Sartorial Agony i The Chap, og det blir nok spennende. Jeg kommer tilbake med mer, og antagelig bilder også.

-Tor Nordam