Når man hører/leser ordkombinasjonen "musikal og mordmysterium med romantiske innslag" er det ikke alltid ens første og sterkeste reaksjon er "whoo! Dét er det jeg må bruke min begrensede tid på denne planeten til å se!", men ... .

Denne romantiske mordmysterium-musikalen gikk på NRK for noen år siden, men det er ikke alltid man kan regne med at folk gjenkjenner gull når de ser det. Selv når det har David Morissey, David Tennant og Sarah Parish i hovedrollene. For ikke å snakke om sountracket. Jeg kommer til å snakke om soundtracket. Men ikke helt ennå.

David Morissey spiller Ripley Holden, kasinoeier; Sarah Parish spiller hans ulykkelige kone; David Tennant politietterkorskeren som mistenker Holden for drapet på en mann som blir funnet i spillehallen, og forelsker seg i Holdens kone. Det høres enkelt ut, men det er det ikke. Man vet man ser britisk tv på sitt beste når man har mer plot og karakterutvikling i løpet av seks (6) episoder enn man finner i selv en god amerikans serie i løpet av 22. Det er ingen snille, ingen slemme. Ikke egentlig. Vel, det er én virkelig slesk fyr, men han får som fortjent.

Nå har det seg slik at BBC faktisk har lagt ut biter av serien gratis på youtube. De har selvsagt holdt de beste scenen tilbake, og ingen av syngescenene er tilgjengelige fra dem, men det er likevel veldig snilt av dem. Det betyr at hvis man ikke er alt for redd for spoilere kan man få et rimelig godt inntrykk av hva det hele handler om før man løper og kjøper osv. For, tro meg, det kommer til å ende med løping og kjøping.

Her oppdager Ripley (David Morissey) liket i kasinoet, og her dukker Inspector Carlisle (David Tennant) opp for å etterforske det hele. Men sjelen i denne serien er sangene, og man kan ikke få et riktig inntrykk av den uten dem. Det strekker seg fra The Clash til Val Doonican, via Elvis Costello, Queen og Nancy Sinatra (og Billy Idol!). Og det er ingen vanlig musikal. Selv ikke en musikal av den typen der skuespillerne synger kjente sanger. Med sunn postmoderne ironi synger de nemlig over det opprinnelige tracket. Jeg ble henført. Selv Tor, som i utgangspunktet ikke er noen stor tilhenger av musikal-genren gir (og jeg siterer) "tre tomler opp".

Her er introduksjonen til andre episode:

Intrigen tykner idet Ripley her forteller sin sønn at man ikke bør fortelle sannheten til politiet, hans kone her gir etter og innleder et forhold til Carlisle, Ripley opprører seg som en idiot, Ripleys fortid kommer frem i lyset her, hans kone reagerer på at Carlisle har ført henne bak lyset, og familien generelt ikke har det helt bra.

Hvorpå følger denne sekvensen til The Clash:


Jeg ønsker selvsagt ikke å ødelegge opplevelsen for den typen mennesker som er redd for spoilere (selv om jeg tør påstå at spoilere ikke kan ødelegge denne -- jeg har selvsagt ikke tenkt å fortelle dere hvem som drepte mannen), men jeg skal ikke gå i detalj med hensyn til hva de følgende linkene viser. La meg imidlertid si at her og her følger en utvikling av historien, og at hvem som helst nok kan se denne avslutningen på en episode (igjen et musikk-innslag):


Denne (som riktignok inneholder et bra stikk mot Margaret Thatcher) og denne inneholder nærmest avslutningen, men ikke helt. De burde bare sees av de mer herdede.

Ikke bare er det fantastisk musikk (akkompagnert av skuespillere som nok har fått beskjed om å "synge med den stemmen de har" -- noe som virker overraskende bra), det er rimelig spennende karakterer (som aldri står stille, men endrer seg hele veien) og et helt greit plot (eller flere bra plot, egentlig). "Naebody's innocent" sier Carlisle på et tidspunkt, og det viser seg å være en temmelig bra beskrivelse på det hele. Blithe slipper kanskje unna.

Det begynner å bli en stund siden jeg oppdaget denne serien (eller er det en mini-serie når det bare er 6 episoder i hele verden?), og jeg ser den med jevne mellomrom. Dagens anfall kom som en følge av at jeg kom i skade for å komme ut for Billy Idols "White Wedding". Og den er fortsatt like bra.

I alle fall: Løp og kjøp!