Det er vel ingen tvil om hva som er dagens (og gårsdagens) store tema: Denne nye influensa-varianten som altså har tatt til seg gener fra fugle- og svine-influensa og som er farligere for unge og friske enn for gamle og syke (ta dagens xkcd, for eksempel). Avisene overalt later til å være usikre på om de skal ta på seg rollen som informasjonskanaler eller tjene mer penger på å spre panikk (som når nrk fokuserer på worst case scenario med 13 000 nordmenn døde). Og min lokale Sainsbury's har gått tom for slik desinfeksjons-gelé med alkohol (fungerer det mot virus? Det slår meg at jeg ikke har helt klart for meg akkurat hva det er alkohol tar livet av) på en hylle som var full for et par dager siden.

Aftenposten hjalp ikke akkurat på da de tidligere i dag presterte å annonsere at det er "ingen medisin mot sykdommen" i linken til en artikkel som ikke sa noe som helst i den retning. De har latt linken stå slik hele dagen, men siden jeg regner med at de på et eller annet tidspunkt kommer til å ta til vettet og endre det, legger jeg inn et screen shot:

Hvis dette hadde vært sant, ville ståa vært en helt annen. En pandemi uten medisiner var jo nettopp det Spanskesyken (som alle medier stadig refererer til) var. Men alt tyder på at de anti-virale medisinene man har fungerer rimelig godt på denne typen. Det innebærer at hvis man drar til sykehuset når man får symptomer, er det all grunn til å tro at alt vil gå som smurt. Jeg har ikke sett noen analyse av hvorfor de litt over hundre døde faktisk døde (var det fordi de ikke kontaktet lege, døde de mens den meksikanske regjeringen fortsatt avviste det hele som en vanlig influensa, eller noe helt annet?), eller i hvilket tidsrom; men jeg merker meg at ingen utenfor Mexico har dødd så langt. Det som mangler, og som Aftenposten nok mente å referere til, er en vaksine. Og det er ikke det minste overraskende at den mangler.

Jeg kan ikke unngå å legge merke til at an Arthur Silverstein ved Johns Hopkins later til å mene at vi risikerer å ende med nasjonalisert helsevesen som det store utfallet. Det slår meg at det virker noe dramatisk, men at hvis det er sant er det heller ikke så fryktelig.

Det er sjelden jeg tar meg i å være sangviniker (jeg har en tendens til å fokusere på verst tenkelige utfall), og det er mulig jeg er naiv eller vel optimistisk, men dette fremstår altså ikke som verdens ende. Det er ikke utenkelig at det vil ha en litt negativ innvirkning på økonomien (og det er sant at økonomien ikke har det så bra i disse dager uansett, og sikkert ikke trenger flere hinder akkurat nå), og det kan hende det vil føre til at vi må ta et par forhåndsregler for å minimere smitte (Norge og Storbritannia slipper i alle fall å venne seg av med å kysse og klemme hver gang vi møter noen, noe som helt sikkert fører til en bølge av depresjon i Latin-Amerika). Men panikk? Nei. Ikke i rike, vestlige land i alle fall.

Så vidt jeg kan se er det fortsatt farligere å kjøre bil for oss.
Tar jeg feil?

Saken forholder seg annerledes i land med dårligere utbygde helsevesen. Det hadde vært mer interessant hvis media kunne skrevet noe om hvorvidt WHO har tenkt å gjøre noe med det.