Et kjent uttrykk er at linux er bare gratis hvis tiden din ikke er verdt noe, og en annen velkjent påstand er at linux gir deg frihet til å gjøre hva du vil. De to utsagnene henger tett sammen. Linux er nemlig helt kurant hvis du ikke vil gjøre noe spesielt. Jeg vil faktisk tro at alle som har en pc som de bruker stort sett til surfing og epost, egentlig kunne greid seg helt fint med linux. Det er lett å installere, det ser bra ut, og nå for tiden funker det meste av maskinvare helt av seg selv. For noen år siden var trådløse nettverkskort et notorisk problem, nå tror jeg den biffen er i boks, mens blåtann har tatt over som det store uløste problemet. Men utenom det er det lite å klage på.

Problemene oppstår når du ønsker å modifisere noe som er litt sært. Det har jeg gjort en del av i vår. Jeg kjøpte min første mac over et år før jeg begynte på mastergraden, som betyr at jeg har jobbet ekslusivt med mac så lenge jeg har drevet seriøst med fysikk. Jeg ønsker derfor at linuxboksen på kontoret mitt skal ligne mest mulig på macen min. Og jeg innser at det er mulig å få til det meste, men problemet er at når du skal gjøre noe litt avansert ender det gjerne opp med at du bruker halve dagen på å google og lese forum. Og det er ikke bare enkelt.

Min erfaring er at veldig ofte vil ca halvparten av postene i en tråd i et linux-forum fortelle deg at du bruker feil distro og/eller window manager og/eller program. Den andre halvparten består stort sett av folk som forteller om et muligens relatert problem som ikke nødvendigvis hjelper deg, eller som forteller om sin personlige hack, eller workaround, som omgår problemet på en uortodoks måte mens man venter på en oppdatering. I det hele tatt får jeg stadig mer inntrykk av at linux er laget av hundrevis av nerder som ikke er helt enige om hvordan ting bør være, og som ikke snakker sammen så veldig ofte.

En stund trodde jeg faktisk at jeg var i ferd med å bli venner med maskinen min. Jeg hadde fått satt den opp stort sett som jeg ville, med unntak av et par tåpelige ting som for eksempel at ctrl + q for å lukke program ikke funker i alle program. Men jeg var villig til å leve med dette. Men så begynte maskinen seriøst å krangle og henge seg og jeg vet ikke hva, og det kom til et punkt der jeg ikke fikk logget på fysisk, fordi påloggingsvinduet på skjermen ikke var synlig. Jeg logget på med ssh, som gikk helt fint, og ba maskinen om å restarte. Ok, sa den, og gjorde ingen ting. Så da røsket jeg ut stikkontakten og startet den på nytt, og da må jeg sette opp blåtann-tastatur og -mus på nytt (for det er ikke snakk om at denslags kan funke av seg selv etter en restart). Og det å sette opp blåtanngreier er ikke bare bare, for det avgenger av at maskninen er i godt humør, og derfor har jeg ikke brukt den siden da.

Jeg tror problemet mitt er at jeg er vant til Mac. Hvis man kommer fra windows burde det ikke være et problem å venne seg til linux, for linux funker jo tross alt mesteparten av tiden, men når man kommer fra Mac blir det verre. Jeg innser naturligvis at Mac heller ikke er perfekt på alle måter, men hvis jeg skal få linux til å funke slik jeg vil må jeg legge ned ganske mange timer og takle ganske mye frustrasjon, og til det er tiden min verdt for mye.

-Tor Nordam