En professor ved NTNU, Iver Brevik, fyller 70 år i år, og i den anledning skal det være et arrangement i morgen, med en serie foredrag fra hans mange samarbeidspartnere opp gjennom årene. Han er professor ved institutt for energi og prosessteknikk, eller noe i den dur, men jeg har inntrykk av at han mest av alt er teoretisk fysiker. Listen over foredragsholdere og tema er i alle fall spekket med teoretiske fysikere som snakker om teoretisk fysikk.

Iver Brevik er nok den på NTNU som har jobbet lengst og mest med Casimir-effekten, og minst to av foredragene i morgen er om dette temaet. Som den observante leser vil huske, skrev jeg mastergraden min om Casimir-effekten, og de to som skal holde foredrag om temaet i morgen er dermed kjente navn for meg. Spesielt den ene, som jeg egentlig var på grensen til å være frekk mot i oppgaven min. Jeg tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder i morgen, og hvis det skjer noe spennende skal jeg skrive om det.

(Dette minner meg forøvrig på at jeg har glemt å legge ut oppgaven min her, noe jeg mener å huske jeg lovte å gjøre. Jeg skal se hva jeg får til.)

Et annet spennende tema det skal snakkes om er "Sodoma and Gomorra, Tunguska, and Dark Matter", av ingen ringere enn Holger Bech Nielsen. Jeg aner ikke hva det kommer til å handle om, men det blir sikkert spennende. Bech Nielsen holdt også teoriseminar om strengteori i dag. Jeg trodde det skulle være en vanlig tre-kvarters greie, men det ble sju kvarter i stedet. Men det var morsomt, selv om jeg ikke forstod hva han snakket om mesteparten av tiden.

Jeg var på et foredrag med noen som hadde vært på et foredrag med Lars Onsager, og han fortalte at når Onsager hadde kommet til et poeng han synes var fint, snudde han seg mot publikum og smilte på en måte som gjorde det klart at han synes dette var veldig vakkert, og at han håpte at alle andre tok del i denne gleden. Dessverre var det ikke så mange som greide å henge med. Akkurat slik følte jeg det i dag, da foredragsholderen flere ganger stoppet opp og bare smilte lenge.

Heldigvis lot det til at noen greide å henge med. Kåre Olaussen, Finn Ravndal (som forresten hadde Feynman som veileder) og Iver Brevik (som også har jobbet med strengteori, viser det seg) stilte noen spørsmål underveis, og fikk ganske morsomme svar, uten at jeg kommer på noen konkrete eksempler akkurat nå. I det hele tatt var det et ganske vittig foredrag, tatt i betraktning at jeg skjønte fint lite. Han drev for eksempel hele tiden å refererte til ting som trivielt, for deretter å forklare at det han egentlig mente var at det ville ta et par timer å vise, og at det kunne være en fin oppgave for studentene.

En av tingene han mente det kunne være pedagogisk å gå gjennom, var å vise hvorfor vi må ha 25+1 dimensjoner. For det må vi tydeligvis. Høydepunktet var kanskje helt på slutten, da det kom frem at (slik jeg forstod det) det ikke egentlig kunne skje noe som helst i denne teorien han snakket om. Videre var det en som spurte hva slags tester man kunne gjøre, og til det svarte han at man kan jo alltids sjekke om matematikken stemmer, men ellers er det så lite fysikk der at det er ikke så greit å vite. Fantastisk.

-Tor Nordam