I helgen hadde jeg besøk av min onkel fra Bergen. Eller, han er ikke egentlig fra Bergen, men derimot fra Sunnmøre, men han bor i Bergen. Vi hadde ikke noen spesielle planer for helgen, men han har en kamerat her i Trondheim som han kunne tenke seg å treffe.

Onkelen min er nok en litt impulsiv type, som liker å ikke planlegge ting så fryktelig nøye. Jeg har for eksempel fortalt tidligere om hvordan gjengen hans har en greie der de pleier å møtes på kafé til et passe fast tidspunkt hver helg. Fast tidspunkt impliserer forsåvidt planlegging, men det er i alle fall impulsivt i den forstand at man bare dukker opp uten å vite hvem andre som kommer. Det er jo egentlig en god idé, forresten. Kanskje jeg burde prøve å plukke opp den igjen?

I alle fall. Onkelen min bestemte at vi skulle dra å ringe på med denne kameraten hans, som han ikke hadde snakket med på 12 år, uten å ringe først. Akkurat som i gamle dager. Som sagt, så gjort, og siden kameraten til onkel tydeligvis også er av spontant kaliber endte det med at vi syklet rundtomkring i Trondheim i omtrent ti timer, kun av brutt av hyppige kaffestopp.

Vi syklet blant annet innom Svartlamon, hvor vi drakk kaffe på Ramp. Jeg har egentlig bare vært på Svartlamon tre ganger. Første gang var for omtrent 13 år siden, med min onkel og den samme kameraten. Da synes jeg forsåvidt det virket som et koselig sted, og vi gikk på en kafé hvor jeg kjøpte en kopp te fra en hyggelig, engelsktalende bamse av en biker.

Andre gangen var i fjor, da Trond og jeg prøvde å finne et sted å dumpe en sofa. Jeg synes Svartlamon forstatt så koselig ut, men Trond hevdet hardnakket at alle vi så rundt oss var kriminelle, og vi så forsåvidt et hus som stod løst på noen få lecablokker, samt et vertikaldelt hus (slik jeg husker det nå i alle fall) der halvparten var utbrent og halvparten bebodd. Dessuten så vi en fyr som sov i en bil, og Trond mente han var død, og at det var kulehull i bilen. Jeg er ikke så sikker. I alle fall var jeg der igjen i går, og det var egentlig riktig så koselig.

Deretter tok vi turen utover mot Rotvoll, via Ladehammeren, og der var det egentlig ganske flott. For ikke å snakke om når vi kom ut til Rotvoll, forbi Statoil. Grunnen til at vi dro dit, var at Onkelen min ville se igjen gamle tomter. Han studerte nemlig forming på lærerskolen der ute, noe som inspirerte ham til ikke å bli lærer likevel.

Det er egentlig veldig lenge siden jeg har vært ute og syklet rundt en hel dag, og det var veldig gøy. Videre vil jeg si det var ganske kult at onkelen min uanmeldt oppsøkte en kamerat etter lang tid, for ikke å snakke om at denne kameraten umiddelbart ble med på en lang sykkeltur uten så veldig mye mål og mening. La meg herved advare om at jeg skal begynne å forvente det samme fra alle jeg kjenner. Så hvis det begynner å nærme seg 12 år siden sist du har sett meg er det bare å holde avtaleboka tom og sykkelen i god stand.

-Tor Nordam