En av de morsomme tingene med å dra på konferanser og møte andre fysikere, er at det er veldig internasjonale greier. Ikke bare er det mange folk fra mange land, men ovveraskende mange kommer fra et annet sted enn der de jobber eller studerer. Jeg pleier for eksempel å introdusere meg ved å si at jeg heter Tor og er fra Trondheim, selv om jeg slett ikke er fra Trondheim. To andre jeg har snakket en del med er henholdsvis fra Stockholm/Islamabad, og Stockholm/Sør-Korea (jeg husker ikke hvilken by), og det er egentlig ganske interessant å diskutere saker og ting med noen som ikke er oppvokst i Vest-Europa eller USA.

En annen morsom ting er at man får hørt en del gode foredrag. I utgangspunktet var jeg litt bekymret for at det skulle bli for vanskelig for meg, ettersom jeg ikke har satt mine ben i en lab etter at jeg begynte på mastergraden. Jeg har imidlertid innsett at de fleste som er her er eksperimentalister, som ikke alltid er så harde på teori. Og siden ikke alle eksperimentalister er eksperter i alt har de fleste foredragsholderne tilpasset foredragene sine til de av eksperimentalistene som driver med noe annet, noe som passer meg utmerket. Det eneste som er litt problematisk er disse helvetes forkortelsene eksperimentalister er så glade i, men jeg begynner å kjenne igjen en del gjengangere etterhvert. Det er nesten så jeg vurderer å skrive en artikkel om spektroskopi bare for å imponere med alle de frekke forkortelsene jeg har lært.

En tredje morsom ting med å reise på konferanser er nettopp det at man reiser, og spesielt når man reiser til nye og spennende steder som Island. I går gikk jeg for eksempel en runde rundt store deler av Reykjavik, og etter å ha observert The Famous Reykjavik Night-Life™ konkluderte min venn fra Stockholm/Islamabad og jeg med at det ligner ganske mye på norske/svenske forhold. Den eneste forskjellen er kanskje at jeg kunne observere litt flere mennesker som gikk ustødig allerede rundt ni, i forhold til i Trondheim. En annen ting jeg merket meg, da jeg gikk til første foredrag klokken kvart på åtte i dag morges, var at det lå ekstreme mengder søppel, sneiper og knuste glass og flasker i gatene. Særlig ble jeg overrasket over at det var så mye knust glass. Og det så ikke ut til å være en unik hendelse heller, da jeg observerte en nokså avansert kostebil med fjernstyrt spyle-arm som kjørte rundt i gatene og ryddet og vasket til den store gullmedaljen.

Nå tror jeg imidlertid at jeg bør slutte å skrive og heller legge meg til å sove. Jeg har ikke tenkt å være en av slaskene som ikke får med seg første foredrag i morgen, og etter foredragene skal vi på «spectroscopy of whales», som er faststoffysiker-humor og betyr hval-kikking, og det blir nok spennende, så da er det best å være våken.

-Tor Nordam