Vin og utvalg og priser har vært diskutert mange ganger her på Calcuttagutta, og hver gang har jeg uttrykt at jeg er en varm tilhenger av Vinmonopolet. Med sine trivelige butikker, absolutt enorme utvalg og relativt kompetente betjening synes jeg det er en fantastisk institusjon. Johannes har også trukket frem at Vinmonopolet beskytter oss mot «skunkevin». Jeg sakser fra en kommentar til en tidligere artikkel:

Nordmenn flest aner ikke hva dårlig vin er p.g.a. polets rimelig høye kvalitetskrav. Folk blir ofte svært skuffet om man sammenligner norske priser på gode viner med tilsvarende viner andre steder, da det i svært mange tilfeller viser seg at prisene er forbløffende like. Det som i stor grad er forskjellen på f.eks. Norge og Frankrike er at sistnevnte også selger drittvin til et lite knippe euro. Denne skunkevinen finner du ikke i Norge. Og om noen skulle misforstå og tro at min harde dom over fransk billigvin er et utslag av blærete spesialpreferanser, så kan jeg ikke annet enn å oppfordre folk til å ta turen og smake selv.

Siden jeg har levd i en beskyttet boble hele livet bestemte jeg meg i går for å se hvor crappy vin man egentlig kan få tak i i Storbritannia. Jeg skulle lage lasagne, og tenkte å hive litt vin i kjøttsausen. Sist jeg lagde kjøttsaus brukte jeg en rest som hadde stått et par uker, og det fungerte helt fint, så da tenkte jeg at det går sikkert greit om vinen er sur og kjip i utgangspunktet også. Storbritannia er ikke like billig på mat og drikke som f.eks. Frankrike eller Italia, så man får ikke vin til 1 Euro her, men det er likevel ganske billig her, spesielt når pundet er på 9,40.



Jeg gikk inn på en ganske stor dagligvarebutikk, og kikket rundt i vinhyllene. Det første jeg fant var en vulgær plastflaske med 1,5 liter «Vin Rouge de France» til £ 6.50. Det tilsvarer med dagens kurs omtrent 30 kroner for en vanlig flaske, så ganske rimelig. Til sammenligning tror jeg den billigste vinen man får på polet koster enten 59,90 eller 65 kroner, skjønt målt i timelønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider tror jeg ikke det er så stor forskjell mellom Norge og Storbritannia. Uansett, jeg bestemte meg for å lete litt til, og sannelig fant jeg ikke noe enda billigere.




De store butikkjedene i Storbritannia liker å ha navnet sitt på ting. Både Tesco og Sainsbury har for eksempel egne melkekartonger, egen rømme, egen ost, egne frokostblandinger, og mye slikt. Disse kommer gjerne i flere forskjellige prisklasser. Sainsbury's har serien «Sainsbury's basics», som formodentlig er ment å være billige, enkle og greie produkter. Videre har de «Sainsbury's Taste the Difference», som antagelig er ment å være bedre (og litt dyrere) produkter, «Sainsbury's Organic» som er økologisk, etc. Det jeg fant var en flaske «Sainsbury's basics Spanish Red Wine», med påskriften «wine for the table, not the cellar». Etter å ha smakt på den må jeg nesten si meg uenig. Hvis man legger den i kjelleren kan man i det minste prøve å glemme at den finnes, og la den ligge der til man selger huset eller noe slikt.

Konklusjonen min er i alle fall at jeg ikke føler noe stort behov for å ha muligheten til å kjøpe vin til 20-30 kroner. Den spanske rødvinen gjorde seg forsåvidt i lasgnen, men jeg smakte også på den, og det var grimme greier. Når man kjøper en skikkelig vin får man i det minste muligheten til å ta et glass mens man lager mat, og det er verdt de ekstra pengene slik jeg ser det.

-Tor Nordam