På naborommet til kontoret vårt på Gløshaugen er det en undervisningslab for optikk. Paul Anton, som jeg deler kontor med, har sammen med en annen stipendiat ansvaret for å undervise denne laben, og i neste uke, det vil si i morgen, braker det løs. I den forbindelse har han brukt litt tid på å sette opp alt utstyret som skal brukes, samt rote litt rundt for å finne ut hva det egentlig er som fyller opp de tre store skapene som står der inne. For det er i alle fall ikke utstyr som brukes i undervisningen.

Container-vegring, kaller min far det, når han skal forklare hvorfor vi har så mye skrot stående rundtomkring i kjelleren og på loftet og i garasjen. Og antagelig vil han protestere mot at jeg kaller det skrot. Uansett, de som har ansvaret for den aktuelle laben lider av det samme syndromet. Og det er ikke noe galt i det, jeg har det selv også, og det å rote rundt i labutstyr som har blitt samlet opp siden man begynte med fysikk på NTH for over et halvt århundre siden kan egentlig være ganske spennende.

En av de mer interessante tingene som dukket opp var et godt, gammeldags stroboskop. Meget solid utførelse, kommer i en egen boks i panserstål der lokket kan brettes rundt og brukes som fot, og med et digert hjul man vrir på for å stille hvor ofte den skal blitze. Vi gikk naturligvis i gang med å prøve å ta slike bilder, noe som viste seg å være vanskeligere enn man skulle tro. Det er blant annet essensielt å ha en temmelig mørk bakgrunn, og det kan dessuten være ganske desorienterende å gå rundt i et rom der lyset bare er på 15 ganger i sekundet.

Eksempler på bilder kommer så snart vi har produsert noe som ser sånn passe anstendig ut, men i mellomtiden tar jeg gjerne i mot forslag til andre ting man kan bruke et stroboskop til, og da fortrinnsvis spennende fotografiske formål.

-Tor Nordam