Som jeg nevnte i går planlegger jeg å be om å få refundert mine utlegg i forbindelse med denne aske-bissnissen fra British Airways. I følge hjemmesidene deres skal man gjøre dette ved å sende alle kvitteringene til deres kundeservice, som holder til i en postboks i Suffolk. Jeg er imidlertid ikke så veldig hypp på å sende fra meg alle originalene, siden det faktisk dreier seg om en ganske tykk bunke penger, så jeg tenkte det ville være best å få laget noen sertifiserte kopier.

I Molde vet jeg at man kan få gjort slikt på fylkeshuset, og i Trondheim har jeg pleid å gjøre det på universitetet, så jeg tenkte at dette sikkert ikke var en stor sak, og begynte med å gå i banken. Der kunne de imidlertid fortelle meg at de kun stemplet kopier som til intern bruk i banken, ikke når dokumentene skulle sendes til noen andre. Nuvel.

Neste stopp ble The City of Edinburgh Council. Jeg har jo faktisk betalt Council Tax* til dem, ca 750 kroner i måneden fra september til desember, så jeg føler at det er helt rimelig at de skal gjøre dette for meg. Til å begynne med virket det veldig bra. Jeg spurte damen i resepsjonen etter certified copies, og hun sa jada, og ga meg en kølapp. Så fikk jeg snakke med en dame som gikk med på å ta kopier, men når hun var ferdig å kopiere viste det seg at det ikke var fullt så enkelt likevel.

Hun spurte om de hadde sendt meg et brev der de spurte etter alle disse billettene og resturantkvitteringene, og jeg sa at nei, det hadde ingen verdens ting med The City of Edinburgh Council å gjøre, og at jeg skulle sende dem til British Airways. Så spurte damen hvorfor i alle dager jeg kom til henne med dem, hvorpå jeg sa at damen i resepsjonen hadde sagt jeg skulle gå dit. Vel, sa hun, siden hun allerede hadde kopiert kunne jeg alltids beholde kopiene, men jeg måtte bare ikke tro at jeg kom til å få noe stempel. Jeg gikk så tilbake til resepsjonen og forklarte en gang til hva jeg var ute etter, og det viste seg at de ikke hadde peiling på hvem som kunne gjøre noe slikt.

Neste stopp ble et politikontor, der vi endelig fikk snakke med en hyggelig og kompetent person. Han kunne fortelle at politiet hadde pleid å gjøre denslags, men ikke nå lenger, på grunn av et eller annet om at hvis politiet bekreftet en kopi ville det på en måte gi ekstra legitimitet, og dermed burde politiet i prinsippet sjekke opp om originalene de kopierte fra faktisk var ekte, og det hadde de ikke tid til, så derfor hadde de sluttet med slikt. Han kunne imidlertid fortelle meg at det riktige å gjøre ville være å snakke med et advokatkontor som hadde en Notary Public, som later til å være en tittel man får hvis man er en meget seriøs advokat.

Han forklarte oss veien til nærmeste advokatkontor, som lå omtrent 20 meter unna, men når vi kom dit fikk vi vite at de dessverre var opptatt, men hvis vi ville bestille en time kunne de sikkert gjøre det om rundt to uker. Jeg synes det hørtes fryktelig seriøst ut for å få tatt noen kopier, så vi spurte om de visste om et annet advokatkontor i nærheten, noe de gjorde.

Da vi kom dit fikk vi vite at alle advokatene deres dessverre var i retten akkurat nå. Jeg skjønte ikke helt hvorfor ikke hun vi snakket med kunne gjøre det, hun så jo ledig ut, men det kunne hun altså ikke. I tillegg gjorde de egentlig bare slike jobber for eksisterende klienter.

Camilla forklarte meg senere at grunnen til dette er at det bare er advokatene som faktisk er Notary Public som kan gjøre slikt, det holder ikke med sekretæren i resepsjonen. Hele opplegget med sertifiserte kopier er dermed mye mer seriøst enn jeg har hatt inntrykk av. Jeg så liksom for meg at man gikk til et eller annet passe seriøst kontor, og så fikk man kopiert og stemplet, og så ville det være opp til mottakeren om de stolte på det aktuelle kontoret eller ikke. Men når jeg tenker meg om er det mulig at den eneste grunnen til at jeg har fått gjort dette med et minimum av stress på NTNU er at det eneste jeg har fått kopiert er karakterutskrifter som kommer fra NTNU i utgangspunktet.

På dette tidspunktet bestemte jeg meg for å gi opp, og heller gå til British Airways-skranken på flyplassen når jeg reiser hjem på onsdag (jeg kommer hjem på onsdag forresten), så får jeg håpe at de kan hjelpe meg.

-Tor Nordam


*Council Tax er noen man betaler når man bor i Edinburgh, og sikkert andre byer i Storbritannia. Det dekker vann og avløp, renovasjon, politi og denslags. Man betaler pr. leilighet/hus, og det har ingenting å gjøre med hvor mye man tjener. Studenter slipper å betale, men bare studenter ved britiske læresteder.