Jeg tror det er en sunnmørsgreie. Ålesundere bruker for eksempel tonem 1 på så sammensatte ord som "pinsevenn", og mange flere. Det høres helt rart ut. Hvor er Tors mor fra? Og er det hun som er ansvarlig for at Tor var 16 år da han lærte å uttale sitt eget navn?

I tillegg har jeg lest (men ikke sjekket selv) at norsk, svensk, latvisk og serbokroatisk er de eneste indo-europeiske språkene med meningsbærende tonem-forskjeller. (Og disse egentlig tre språkene tilhører tre helt forskjellige underfamilier.) Bortsett fra oss må man helt til Øst-Asia for å finne noe lignende. Det hadde vel Petter Naas likt å høre.

Pinse er jo i utgangspunktet et tostavelsesord.
Eller kanskje det er et tegn på at jeg har misforstått noe. Tors mor er fra Søvika. Jeg er rimelig sikker på at Tor kunne uttale eget navn i alle fall sidden han var 15 (men før det kan jeg ikke uttale meg).

For ikke å snakke om ikkje. Har Tor bestemt seg ennå, høhø?

men jeg kunne tenke meg å vite om Tor sier "løvtre" på samme måte som han sier "ferist". Jeg tror nemlig ikke det.

Jeg tror jeg varierer, avhengig av hvor jeg er og hvem jeg snakker til. På lageret, for eksempel, sier jeg nok ikkje.

Og jeg uttaler fortsatt etternavnet mitt feil, av gammel vane.

Jeg satt og lurte på hvordan noen kunne uttale "Tor" feil.

Men hva med løvtre, Tor?

Uten noe spesielt trykk noe sted.

Jeg oppfatter også tonem 1 som et ekstra trykk. Lena sa at det ikke egentlig er det det er, men det er fortsatt den enkleste måten å tenke på det for meg. Her er sikkert en bedre beskrivelse.

Så du sier løvtre som du sier "løven"? Ikke som du sier "løvet"?

Sånn omtrent.

Nei, det gir ingen mening overhodet. Det er akkurat det som er spesielt med den dialekta. Skulle ønske jeg kunne huske flere eksempler. De gjør det ikke konsekvent med alle ord, bare enkelte. "Lø'vtre" høres ut som noe de kunne finne på å si.

Bare så det er sagt. Og det er mye jeg kan si om tonelag og trykk og dess like, men jeg tror jeg skal prøve å begrense meg litt. Eller forresten...

Camilla, du har stort sett rett i det du sier om tonelag 1 og 2. Flerstavelsesord har ikke nødvendigvis tonelag 2, men enstavelsesord er nødt til å ha tonelag 1 - det er ikke mulig å dra tonen ut på tonelag 2-måten med bare én stavelse til rådighet. Da må man eventuelt bruke ordet etter også, slik særlig lavtonedialekter gjør med verbpartikkeluttrykk som "slå opp". På samme måte trenger ikke sammensatte ord å få tonelag 1 selv om det første ordet i sammensetningen er et enstavelsesord, slik du jo for så vidt sier i og med at du selv bruker tonelag 2 på "ferist".

Noen ganger er det slik at ulike dialekter har ulike tonem på det samme ordet, eller at de eventuelt har trykket på forskjellige stavelser. BANNan er jo et velkjent eksempel, og hvis du er observant har du sikkert hørt nordlendinger snakke om dongeRIbukse eller blyANT. De forskjellige tonelagene høres også ulike ut avhengig av om du har en lavtone- eller høytonedialekt, og noen ganger må du kjenne dialekten godt (eller kanskje være særdeles musikalsk) for i det hele tatt å kunne høre forskjellen på tonelag 1 og 2.

Min konklusjon er vel at det ikke er helt enkelt å slå fast hvorfor Tor sier akkurat dette bestemte ordet "feil". Du er kanskje inne på noe i din hypotese, eller det kan være fordi han har én forelder med høytonedialekt og én med lavtone, selv om jeg syns at det i så fall er godt gjort at det slår ut på bare dette ene ordet. Ellers tror jeg at det kan være så enkelt som at vi alle gjerne har ett eller to ord som vi rett og slett uttaler på vår egen helt spesielle måte, uten at det har noen åpenbar årsak. Jeg sier selv "pant" uten palatalisering uten noen annen forklaring enn at det er det jeg alltid har sagt.

Jeg må si, Lena, at jeg godt kunne tenkte meg en hel artikkel om dette her slik at vi alle kan forstå hva i all verden det er som foregår (lavtonedialekt? høytonedialekt?), gjerne med spennende eksempler fra sprø norske dialekter. Og du er jo definitivt personen som burde skrive den artikkelen. Hvis du har tid....

Forøvrig (i tilfelle noen kommer og anklager meg for preskriptivisme og denslags) -- jeg mener jo ikke egentlig at Tor snakker feil, bare at dialekten hans avviker fra min på de underligste måter av og til.

Tid burde jeg i teorien ha nok av. Pinlig mye av det jeg engang kunne har begynt å sive ut av hodet i løpet av de siste årene, men akkurat det med dialekter tror jeg at jeg fremdeles bør ha grepet på. Jeg får begynne å kladde så smått, så får vi se hva det blir til.

Ingen av oss vil vel drive med preskriptivisme, men av og til kan man bare ikke unngå det - "Hæ? Hva sa du nå? Ha ha, sier du det virkelig sånn?!" Jeg velger å skylde på min språklige nysgjerrighet.

Vel, da har jeg gjort min del, ved at jeg har gitt Lena rett til å poste artikler. Så da er det bare å sette i gang.

I was going to post a proposed explanation, but you already came up with it yourself. It seems Tor analyses the word as a compound while you analyses it as a single morpheme. A similar thing happens in English (although with stress, not tone obviously) in the word "Heathrow" (as in the airport), which some people pronounce as "Heath Row".

nå som dere er ferdige å reise verden rundt, tror du vi får en artikkel om tonelag?