Nå er det et år til kommunevalg, og da kan det kanskje være greit å starte allerede med å se hva som beveger seg av politikere i min lokale sfære, tenkte jeg. Hva fant jeg? Noe å skrive hjem om.

«Men, vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten «skutt blir den som ...»! Vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden!»

Dette er ordene til to makthavere nokså langt ut på høyresida, nærmere bestemt fra Anders Langes parti. 25. august publiserte Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde en kronikk hvor de ytrer sin frykt for at «norsk kultur» undergraves av den sittende regjeringen. I familiær Frp-stil tar de to til orde for bevaringen, eller snarere konserveringen, av det de kaller den norske kulturen.

Først kan vi vel spørre oss hvem disse to meningsytrerne er. Kent Andersen er styremedlem i Oslo Frp, og Christian Tybring-Gjedde er, foruten stortingsrepresentant, leder av Oslo Frp, medlem av finanskomitéen, og tidligere omtalt som «LOs marerittmann». La oss gi teksten et ansikt. På mange måter kan de godt sammenlignes med en 70-30 splitt mellom Farlige Fiffus og Gullbrand Gråstein. Scenen er satt, personene introdusert. La galskapen begynne.

Mange har allerede snappet opp denne saken, og vist enten sin udelte støtte eller totale avsky. Klassekampen harselerte over bruken av 20 000 cowboyer som eksempel på kulturinvasjon, mens VG gjør det ekvivalente til å helle napalm på det proverbielle bålet ved bl.a. å hinte til et anstrøk av rasisme hos de blå politikerne, og ved å trykke et intervju Tybring-Gjedde selv ønsket å trekke. Det finnes kanskje mange årsaker til å kommentere kronikken til Andersen og Tybring-Gjedde, og for meg er det deres syn på kultur som fenger min interesse. Beklager det sitatet dere snart får rett i fleisen. Jeg vet mange misliker klipp-og-lim, men jeg mener det er nødvendig her.

«Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon - slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. Ferdig diskutert. Og det leder oss tilbake til utgangspunktet.»

Ikke bare påstår de at hele debatten er «ferdig diskutert», det er ille nok, men de har en smørbrødliste over det de mener inngår i norsk kultur, og som tydeligvis er det vi feirer på 17. mai. Det første problemet jeg støter på, er at jeg ikke helt vet om de mener at ordet felles skal bære videre gjennom listen, men jeg antar at det er tilfellet. At landmassen, historien og språket er en del av kulturen, er en legitim nok antakelse. Når man bor et sted over lengre tid, vil man identifisere seg med det man har rundt seg, og språket bærer med seg en rekke kulturelle særtrekk. Det som får meg til å steile, er når de trekker inn verdigrunnlag, religionsbakgrunn, skikk og bruk, flagg, forsvar, kongehus og landslag som felleskulturdannende faktorer. Alvorlig talt, det er svært varierende hvordan folk flest forholder seg til kongehuset, flagget og landslaget. Hvilket landslag, forresten? Og verdigrunnlaget? Pft! Hardanger beskyttes med nebb og klør, mens Lofoten, ingen vet hva som skjer der, siden svært få tydeligvis bryr seg tilstrekkelig.

Noe av det som er kvalmest med hele teksten, er at de innledningsvis skriver med dårlig tildekt avsky om innvandrere og den innflytelsen de etter hvert får på norsk kultur. De etterspør bremsing av innvandringen, eller egentlig: Full stopp! Isfjell forut! De frykter at andre kulturinnflytelser kan endre norsk kultur for alltid. Jeg vet at «hallo» ikke er et argument, men hallo. Det går ikke an å skrive dét, og så senere hylle den norske kulturen «i all sin variasjon». Kultur er ikke en fastsatt enhet. Det er hele tiden i forandring og utvikling. Det er det som gjør kulturinntrykk så spennende, i alle fall for meg. I Norge har vi hatt lang tradisjon for å hate naboen, spesielt på vestlandet. Da er det ikke snakk om et diskriminerende hat, å nei, da blir alle hatet like mye, for det er nok misnøye å ta av. Dette er selvsagt en grov stereotypi, ja, men ikke særegen for norsk kultur. Alle har en eller annen gang hatt en nabo de ikke synes særlig om. Hell is other frenchmen, som kjent. Konflikter oppstår overalt, og slikt blir det også kultur av.

Kan ikke de to fremskritterne bare si det de tenker, at de ikke vil dele kaken med noen. De skjuler fremmedfiendtlige holdninger bak en diskusjon om forvaltningen av den norske «kulturarven». Dette er den type kvalme man har begynt å forvente fra Framstegspartiet. Jeg vil bare si at norsk kultur ikke er et maleri av Tidemand og Gude, det er ikke Egil Drillo Olsens laguttak i 2009, og det er definitivt ikke Det Norske Forsvaret, som snarere fremmer cowboy-kulturen Andersen og Tybring-Gjedde nevner i sin kronikk.