Jeg ser for meg at Mount Everest ble besteget med lærsåler og pigger. Men det er kanskje bare meg?

Alle snakker om Mount Everest. Mount Everest ditt, Mount Everest datt, blablabla. Bare fordi det er 200 meter høyere enn K2, er det liksom en fantastisk målestokk på et mesterstykke. Å ta seg opp dit, det skal liksom være så vanskelig og greier. Bah! Hvorfor er det da som turistaktivitet å regne, det å ta seg opp til toppen? I motsetning til de tusenvis av menneskene som har besteget Mount Everest i løpet av de siste hundre åra, er det bare noen få hundre som har besteget K2. Mange har prøvd, og det var ikke før i 1954 at det ble besteget for første gang. Det er i alle fall første dokumenterte vellykkede forsøk. For de av dere som leser The Chap, vet dere at Aleister Crowley var blant de første som forsøkte å bestige fjellet, i 1902. Uten å lykkes. Flere ganger. Det hadde kanskje gått, om han hadde hatt sko med noe annet enn lærsåler. Dersom man vil ha en test, og et utgangspunkt, for hvor bra utstyr man har, vil jeg foreslå sørsida av K2. Kun besteget én gang, av to polske klatrere, i 1986. Garantert ikke besteget med lærsåler.

Ellers vil jeg gratulere med innkjøp av ekte sko. Jeg har to par med lærsåler, og er svært fornøyd.

Jeg har satt meg et mål. Å bli siste nordmann på Mount Everest.

Hvordan har du tenkt å greie det? Du må jo nesten bestige fjellet, forte deg ned igjen, og så sprenge hele skiten før en annen nordmann rekker å klatre opp.

Løsningen på glatt føre kan ikke være annet enn Swix Klister. Som nordmann burde du ha slikt liggende. Det er mulig at det blir slitsomt å bevege seg i begynnelsen, men det jevner seg med tiden.
Som ekstra fordel kan du umulig gå inn i noen rundt om hjørner, da alle vil høre deg komme gående på lang avstand.

Fordelen, eventuelt ulempen, med lærsåler er at det høres ut som om hele vernemakten kommer trampende.