NTNU fyller 100 år i år, eller strengt tatt er det vel 100 år siden NTH ble grunnlagt, så egentlig er det vel noe mer abstrakt som for eksempel høyere utdanning i Trondheim som fyller 100 år, men det feires i alle fall som om NTNU var 100 år. Gjennom hele året er det mindre arrangementer, alle med «jubileum» i navnet, men i dag gikk selve festen av stabelen: NTNUs 100-årsfest for ansatte.

Denne festen har også blitt kalt en jubileumsfestival, og selv om det høres litt drøyt ut å kalle en fest en festival var det ikke langt fra sannheten i dette tilfellet. Det har foregått ting på Gløshaugen i hele kveld, og foregår forsåvidt fortsatt. Det har vært en rekke konserter forskjellige steder i Hovedbygget og i et svært telt man har satt opp for anledningen, det har vært teaterforestillinger, foredrag og utstillinger, og i det hele tatt mye gøy.

Jeg fikk med meg et par konserter og et par foredrag, om hvis muligens mer senere, men det jeg tenkte jeg skulle nevne nå var at vi benyttet anledningen til å besøke rektors kontor, som var åpent mellom 18.00 og 19.00. På forhånd diskuterte vi innredningen vi forventet å se, og vi var rimelig enige om at rektor helst bør ha et rimelig digert skrivebord i eik eller lignende, helst med en nesten like diger berøringsfølsom skjerm innfelt i skrivebordsflaten på en måte som gjør at det ser elegant ut selv med den litt merkelige kombinasjonen av eik og skjerm.

Da vi kom inn viste det seg at det ikke var helt som ventet. Ikke bare har rektor et skrivebord som knapt er dobbelt så stort som mitt, men fyren selv satt faktisk bak skrivebordet når vi dukket opp. Vi ble ikke der så lenge, for det var egentlig bare et helt vanlig kontor, men jeg slo av en liten prat, og kommenterte at skrivebordet hans var mindre enn ventet, og dessuten at det var godt gjort å få det til å se noenlunde ryddig ut til tross for at han hadde en helt vannvittig mengde papirer liggende. Og det var i grunnen det hele.

-Tor Nordam