I går var et par hundre fysikere samlet på Palmehaven på Britannica for å feire hundreårsjubiléet for fysikk i Trondheim. I 1910, samme år som NTH ble grunnlagt, begynte man nemlig med fysikk. I utgangspunktet var det bare en liten avdeling med én professor, et par assistenter og ingen studenter. En ren fysikklinje ble ikke opprettet før mye senere, så til å begynne med underviste man fysikk for studenter på linjer som elektro og maskin og denslags, men det fantes altså en fysikkavdeling, og dermed grep man sjansen til å ha en fest.

Strengt tatt er dette jubiléet mest en NTH-ting, og jeg synes kanskje det er litt merkelig å profilere det som om NTNU er 100 år, men jeg er ikke vanskeligere å overbevise enn at jeg lar prinsippene ligge når det lokkes med god mat og drikke i trivelig lag. Selv om jeg, som det ble påpekt flere ganger i går, studerte Dragvoll-fysikk.

Selve middagen var en utmerket, om enn noe langdryg affære. Toastmasteren var en bonde fra Byneset som benyttet enhver anledning til å snakke lenge og vel om hvor vakkert det er i Trøndelag, og siden han var toastmaster ble det ganske mange anledninger. Alt dette foregikk på norsk, og gikk dermed over hodet på en vesentlig andel av forsamlingen, skjønt av og til tenkte jeg at det hadde vært helt greit å ikke skjønne hva han sa, så hadde jeg sluppet å prøve og følge med for høflighetens skyld. Den franske post.doc.en vår kjedet seg nok litt, men min kontor-kollega gikk raskt i gang med å lære ham å si vulgære ting på trønderdialekt, så da gikk det greit likevel.

Uansett, poenget med denne artikkelen er at det ble sunget sanger. Jeg er typisk veldig lite begeistret for allsang, og i går var intet unntak. Før maten vil jeg helst ikke synge, for da vil jeg heller spise. Under middagen vil jeg i alle fall ikke synge, for da er man jo i gang med å spise, og etter middagen virker det som altfor mye tiltak å synge, og jeg vil heller ha en kopp kaffe eller to og et glass edelt brennevin. Likevel insisterte noen på at det skulle synges, og siden Are setter pris på slikt tenkte jeg at jeg skulle gjengi teksten fra to av sangene her.

Først ut er Theodor, som er en klassisk NTH-sang som blir sunget på linjeforeningsarrangementer. Siden jeg aldri har vært med på noe slikt har jeg bare hørt den noen få ganger, og i går var første gang jeg fikk lest teksten. Jeg må si at jeg ikke helt ser sjarmen, men den er i det minste kort.

Theodor

Jeg elskede sjøen ifra jeg var ung
og svømmede om som en sei
faderiorei

En dag da jeg badet min velskapte kropp
kun bagenden ragede opp
faderiorei

Folk ropte: “Der svømmer en aligator!”
Så var det - til Theodor
Folk ropte: “Der svømmer en aligator!”
Så var det - til Theodor

Der det står - er det meningen man skal slå i bordet to ganger. Jeg aner ikke hvorfor.

Den neste sangen var en sær, bitter greie som drømte seg tilbake til en tid som antagelig aldri fantes, den gangen en professor var en eneveldig diktator som alltid hadde bøttevis av penger til det han måtte ønske. Forfatteren lot dessuten til å ønske seg tilbake til NTH-dagene, og virket generelt skeptisk til alt som er mindre enn 60 år gammelt. Jeg gidder ikke gjengi hele, men tar med dette høydepunktet:

Nu drikkes latte, ja for fanden
Og det er galt, ja det er galt!

Den siste sangen synes jeg faktisk ikke var så værst. Den har ganske god tekst og fengende melodi, og det eneste som trakk ned var i grunnen at jeg heller ville ha kaffe enn å kaste bort tiden på å synge. Jeg har hørt at man kan finne disse på youtube hvis man vil høre melodien, men jeg sitter på toget med slik fancypants 3G-forbindelse som ikke er mer enn sånn passe rask og stabil, så jeg gidder ikke å finne frem en. Kanskje senere

Nu klinger igjennom den gamle stad

Nu klinger igjennom den gamle stad
på ny en studentersang,
og alle mann alle i rekke og rad
svinger op under begerklang,
Og mens borgerne våkner i køia
og hører den glade kang-kang,
synger alle mann, alle mann, alle mann,
alle mann, alle mann, alle mann.

Refr :
Studenter i den gamle stad,
ta vare på byens ry. (dunk, dunk)
Husk på at jenter, øl og dram
var kjempernes meny.
Og faller I alle mann alle,
skal det gjalle fra alle mot sky:
La´kke byen få ro,
men la den få merke
den er en studenterby.
og øl og dram, og øl og dram,
og øl og dram, og øl og dram..

I den gamle staden satt
så mangen en konge stor
og hadde nok av øl fra fat,
og piker ved sitt bord.
Og de laga bøljer i gata,
når hjem i fra gilde de for,
og nu sitter de alle mann alle i Valhall og traller til oss i kor:

Refr: Studenter ..

På Elgester var det liv
i klostret dag och natt,
der hadde de sin kagge
og der hadde de sin skatt.
De herjet i Nonnenes gate
og rullet og tullet og datt,
og nå skuer de fra himmelen ned
og griper sin harpe fatt.

Refr: Studenter ..

Når vi er vandret hen
og staden hviler et øyeblikk,
da kommer våre sønner
og tar op den gamle skikk.
En lek mellom muntre buteljer,
samt aldri så lit´ erotikk.
Og så sitter vi i himmelen
og stemmer opp vår replikk:
Studenter i den gamle...

Der det står dunk, dunk er det meningen man skal dunke to ganger i bordet, noe som later til å være en trend i disse sangene.

Edit: Jeg fant en mp3 av den siste sangen på hjemmesidene til en eller annen linjeforening.
Studenter i den gamle stad.

-Tor Nordam