En ting som vi ønsker å unngå er å bli satt i arrest eller møte andre straffer, da dette ofte er dyrt og kjedelig. Det er mange måter å oppnå dette på, eksempelvis ved å ikke gjøre noe galt og oppføre seg bra. Men dette kan være vanskelig. Derfor er det lurt å være klar over forskjellen mellom faktisk og rettslig villfarelse, en nyansering som kan være gjenstand for mange interessante situasjoner.

Rettsvillfarelse, eller altså å ikke vite at man bryter loven, er som kjent ikke noe unnskyldning for å bryte loven. Om du ikke vet at det ikke er lov å pisse på gata får du likevel bot. Samme gjelder om du har med deg et forbudt legemiddel over grensa som du trodde var lov å ta inn til Norge, eller om du plukker bær på et område hvor dette ikke er lov. Det hjelper ingenting å late som om du trodde dette var fullt lovlig, og det hjelper heller ikke å spille uvitende om du blir tatt.

Men er du faktisk villfaren kan situasjonen være annerledes. For eksempel om du pisser på gata fordi du trodde du befant deg på et offentlig toalett. Eller om du trodde de blå pillene du hadde med fra Amsterdam var paracet, men den føkkern på apoteket må ha gitt deg feil. Eller om du trodde du befant deg i et område hvor du visste disse bærene var lovlig å plukke. I slike tilfeller vil det være betydelig lettere å nå frem påstanden om at man var faktisk villfaren. Tilfeller hvor man var klar over rettsregelen, men ikke over andre faktiske forhold.

Litt artig.

(Selvsagt er det virkelige bildet mer komplisert og nyansert. Ikke bryt loven.)