Ettersom jeg er en person som setter stor pris på et godt ordspill, bestemte jeg meg for å markere den amerikanske tradisjonen med å lage pai 14. mars. Jeg er ikke spesielt vel bevandret i paiens forunderlige verden, så jeg bestemte meg for å starte enkelt med en klassisk blåbærpai. «Det er umulig å ødelegge en blåbærpai» sa Camilla, så det virket som en god idé.

Til paideigen trenger man 150 gram mel, 150 gram smør og litt sukker. Dette skal kuttes, blandes og eltes til en jevn deig, og deretter legges i kjøleskapet en halvtimes tid. Jeg er ikke helt skråsikker på hvorfor, men deigen blir lettere å kjevle ut hvis den er kald.

Mens deigen ligger til avkjøling kan man forberede tilbehøret. Jeg anbefaler vaniljesaus eller vaniljeis, og i begge tilfeller blander man en boks fløte med tre til seks eggeplommer, en vaniljestang kuttet på langs og sukker etter smak. Dette skal så varmes forsiktig til det begynner å tykne, og så avkjøles. Hvis du vil lage vaniljesaus er du ferdig, hvis du vil lage is er det bare å finne frem snø og salt eller flytende nitrogen.

Etter en halvtimes tid tar du ut paideigen fra kjøleskapet, kjevler den ut så den blir mer enn stor nok til å dekke bunnen i paiformen, og kutter rundt så den dekker formen akkurat. Du bør ha deig igjen til et lokk, hvis ikke blir det ikke en standard pai. Bunnen skal så forstekes i ca ti minutter på 200 grader. Dette bidrar til at den tåler fuktigheten fra blåbærene bedre. Det er viktig å ikke steke for mye her. Det gjorde jeg, og det smakte ikke noe særlig godt. Når bunnen er ferdig forstekt er det bare å dynge på med blåbær, dekke paien med lokket du satte av deig til tidligere, og smekke den tilbake i ovnen i 20 minutter eller kanskje litt mer.



Denne paien ble ikke maksimalt vellykket, men jeg har lovt Camilla å gjenta eksperimentet ved en senere anledning, så jeg skriver ned noen erfaringer så jeg har noe referere til. Vaniljesausen ble forøvrig meget bra, så jeg tror jeg skal slutte å kjøpe denslags ferdig.

-Tor Nordam