Tenkte bare jeg skulle nevne at jeg så et program på NRK1 i dag om Martin Ystenes og de stakkars ungene hans som har det så forbanna vanskelig fordi de er så utrolig mye mer intelligente enn andre barn. Litt interessant, faktisk. Det er synd på ungene, og jeg forstår at det ikke kan være spesielt lett for de, men Ystenes selv virket litt Wasa Delikatesse, egentlig. Han blåser det jo helt ut av proporsjoner. Det er klart at man burde ha et tilbud til eksepsjonelt begavede barn, men ikke alle byer har mulighet til å føre slike tilbud, og det kan virke urettferdig på andre foreldre at deres barn må dele en lærer med 30 andre, mens begavede barn kan få en lærer alene eller dele den med kanskje to andre, slik at de får enda mer hjelp og kan bli enda flinkere mens "vanlige" barn må snegle seg gjennom det traurige pensumet og har mye mindre tid pr. lærer enn begavede barn. "...det eneste begavede barn lærer på skolen, er å kjede seg." sa Ystenes. Vel, det er det mange barn som gjør. Selvfølgelig ikke bare fordi de alle er så ufattelig smarte. Jeg sier bare at mange kunne hatt bruk for undervisning på et høyere nivå. Ikke bare innenfor realfag, men det virket på meg som om det kun er de som er eksepsjonelt flinke innenfor realfag som var verd å bry seg med. Andre ferdigheter alla Mozarts og Pelé, det avskrives ofte som "talent" og må flyttes til fritiden, mens flink i matematikk, fysikk og kjemi i lav alder er ensbetydende med "smart", "glup" eller "skarping" og bør "selvfølgelig" videreutvikles på skolen. Hva synes dere andre om dette? Innspill? Kommentarer? Kom én, kom alle!

(Hehe, dette skulle egentlig være en kommentar til Tors siste innlegg, men ble en egen post i stedet... jeg nevner det vel egentlig fordi Ystenes jobber som kjemiforeleser på NTNU Gløshaugen. Tor, blant andre, kjenner til ham.)