I dag på kontoret snakket vi om radioaktive stoffer, og om hvordan det er ganske heftig at 1 gram polonium-210 avgir en effekt på 140 W, med en halveringstid på 138 dager. Vi kom videre inn på at det hadde vært ganske kult å ha en liten klump med polonium i kjelleren, så hadde man sluppet å tenke på oppvarming resten av vinteren. Problemet er naturligvis at polonium-210 er ganske vanskelig å få tak i, og dessuten latterlig dyrt.

Det finnes imidlertid noe som er både lettere å få tak i og billigere, nemlig radioaktivt avfall. Som navnet tilsier er dette avfall, i alle fall intil videre, og noe man betaler i dyre dommer for å håndtere. Det avgir ikke fullt så mye varme som polonium-210, men typisk brukt reaktorbrensel ligger i følge wikipedia på respektable 10 kilowatt pr tonn etter ett år, og dette går ned til rundt 1 kilowatt pr tonn etter ti år.

Forretningsidéen ligger i å formidle radioaktivt avfall til folk som bygger hus. Hvis man blander inn brensel-pellets i betongen i grunnmuren skjermer man sikkert unna det verste av strålingen, og så slipper du å tenke på oppvarming de første årene. Det er rett & slett genialt. Eventuelt kan man gjøre litt prosessering av avfallet, og plukke ut ting med litt lengre halveringstid, så får man mer stabil varme over lengre tid. Jeg aner ikke hva det faktisk koster å kvitte seg med brukt reaktorbrensel, men jeg gjetter på at det ikke er billig, så det er faktisk ikke utenkelig at man kunne få så mye penger for å ta imot brenselet at man kan finansiere et hus, og da får man attpåtil et hus som ikke trenger oppvarming de neste 10000 årene. At ikke en eller annen EU-byråkrat eller en amerikansk gründer har kommet på denne idéen er helt uforståelig.

-Tor Nordam