Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 8 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 2 months
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 3 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Hva jeg driver med, og hvorfor

For å forklare hvorfor jeg har vært så slapp med artikkelkskrivingen i det siste, og for å lade opp til Forsker Grand Prix, tenkte jeg å si litt om hva jeg driver med om dagen, og hvorfor.

I beskrivelsen som stod i utlysningen til den stipendiatstillingen jeg har, stod det at målet med prosjektet var å si noe om effekten av ruhet på solcelleoverflater, og idéelt sett finne en optimal, eller i alle fall god, type ruhet. Det er nemlig kjent at ru overflate på solceller er gunstig, men mitt inntrykk er at det går mye i at man bare lar være å polere dem, og satser på at det duger, så planen var å gå systematisk til verks og undersøke dette.

Ruhet kan nemlig være så mangt. Det som ser ut som ruhet på en lengdeskala trenger ikke være ruhet på en annen. Ta for eksempel havet. Tar du bilde av havet fra et fly ser det temmelig flatt ut, selv om det er store bølger. Tar du derimot bilde av det samme havet fra kanskje 50 meters avstand ser det ut som en ru overflate, mens hvis du går enda nærmere, kanskje noen få centimeter fra overflaten, ser den flat ut igjen.

For at en solcelle skal funke må den absorbere lys, og lys er elektromagnetiske bølger. Grovt sett kan man si at bølger vekselvirker sterkest med ting som er av ca samme størrelsesorden som bølgelengden. For eksempel har radiobølger en bølgelengde på et par meter, mens mobilstråling har bølgelengde på rundt 10 cm, og det er grunnen til at en radio har lengre antenne enn en mobiltelefon. Av samme grunn er det formodentlig gunstig å tilpasse lengdeskalaen på ruheten på en solcelle til bølgelengden på sollys.

Det siste året har Paul Anton og jeg brukt mye tid på å skrive kode for å regne ut refleksjonen fra en ru overflate. Nå begynner koden å bli ganske bra, vi har testet alt mulig rart og det ser ut som om den gir riktige resultateter, den er temmelig optimert, og den er parallellisert med MPI og Scalapack, så den kjører på et vilkårlig antall kjerner og kan simulere refleksjon fra digre overflater, kun begrenset av minne og CPU-tid, naturligvis.

Så det jeg driver med om dagen, eller i alle fall de siste dagene, er å simulere refleksjonen fra et tynt lag silisium oppå et lag aluminium, som er sånn ca hvordan en tynnfilm-solcelle er bygd opp, for å se om jeg kan redusere refleksjonen (som er det samme som å øke absorbsjonen) ved å i en eller annen forstand tilpasse ruheten til bølgelengden.

Mer om dette i morgen.

-Tor Nordam
Inga likes this

Comments

Are,  28.09.11 22:28

Dette er simpelthen fett, Tor. Kult. Gjevt!
Tor,  28.09.11 22:56

Jeg er naturligvis enig, men kanskje du vil utdype litt om hvorfor? Jeg liker det alltid når folk forteller meg at det jeg driver med er kult og viktig. For eksempel har jeg et bilde av Tom, en venn av meg i Edinburgh, som vifter med begge knyttnevene mens han snakker om hvordan det jeg driver med er «forging the boundaries of knowledge», eller noe i den dur. Veldig motiverende. Dessverre ser han ut som en absolutt tulling, så jeg tror ikke jeg kan dele det på intertubene.
Arne,  07.10.11 12:42

Hadde vært moro om du skrev om dine erfaringer fra forsker grand prix. Jeg noterer meg at ikke-realistene dominerte medaljestatistikken totalt. Det syns jeg er veldig overraskende - uten å ha satt meg nærmere inn i vurderingskravene. Hva mener du?
Tor,  09.10.11 22:17

Det er jo gjerne slik at enkelte typer forskning er mer egnet for formidling til et generelt publikum. For eksempel tror jeg man skulle slitt med å vinne en slik konkurranse om man forsket på fasediagrammer i QCD, men det hadde vært veldig kult om noen hadde fått det til.

Av de deltagerne som var i Trondheim vil jeg si at alle sammen drev med ting som kunne forklares på en lettfattelig måte, eller i alle fall hevdet å drive med ting som kunne forklares på en lettfattelig måte. For å bruke meg selv som eksempel driver jeg jo egentlig med lysspredning fra svakt ru overflater generelt, med solceller som en av flere mulige anvendelser, men jeg valgte å fokusere på solceller for på en måte å gi en grunn til å drive med dette, uten at det viste seg å være noen suksess.

Hun som vant i Trondheim, og som kom på andreplass i landsfinalen, presenterte sin forskning om lettvinte kjærlighetsromaner fra 1700-tallet, og det er jo noe alle kan skjønne hva er. Her må jeg legge til at hun var veldig flink og underholdene å høre på, og absolutt en verdig vinner, så jeg prøver ikke å si at hun vant fordi hun hadde et enkelt tema. Likevel merket jeg meg at den ene dommeren (journalisten) lot til å straffe de som presenterte noe som var litt mer komplisert. For eksempel var det en av de andre som viste et lysbilde med en graf, og journalisten synes åpenbart ikke det var noen god idé. Nå satt jeg bak scenen på det tidspunktet, så jeg hørte foredraget men så ikke grafen, men alle jeg har snakket med (inkludert ikke-fysikere) har forsikret meg om at det var en veldig lettfattelig graf. Så jeg tror kanskje journalisten la for stor vekt på at ting skulle være lett tilgjengelige, langt mer enn publikum lot til å gjøre.

Forøvrig, når du sier det har du kanskje rett i at det var påfallende mange ikke-realister på topplasseringene. Jeg har ikke sjekket ut resultatene fra ellers i landet, men som man ser fra listen over deltagere i Trondheim var det bare to «Dragvollere», og de to gikk videre til finalen. Et arrangement er naturligvis litt tynn statistikk, og jeg synes heller ikke at de to var dårlige valg, på noen måte, men det hadde vært interessant å undersøke dette nærmere. Hvis det viser seg at realister er systematisk underrepresentert tror jeg at jeg skal gjøre det til min ambisjon å skrive en ny doktorgrad om fasediagrammer i QCD og vinne Forsker Grand Prix 2015.
Arne,  11.10.11 14:22

Når jeg sa at ikke-realistene toppet alle listene, så var det mest på grunn av resulatene fra Trondheim og Bergen. Ingen realister gikk videre fra Bergen heller, selv om de var 5 mot 4. Det viser seg svært vanskelig å finne en resulatliste for den nasjonale finalen, og jeg er litt usikker på om vinneren (som forsket på ekstrem-gen eller noe sånt) egentlig er en realist. Nr.2 er i hvertfall biolog.

Det kan i hvertfall som du sier virke som om lettfattelighet og underholdning var de viktigste faktorene. Det er jo ikke alltid så lett å presentere komplekse forskningtema (som det du holder på med) både lettfattelig og underholdende, så det er i grunn ikke så overraskende resultater sånn sett.

Jeg husker en episode fra Kvitt eller Dobbelt junior for et par år siden. En deltaker hadde temaet Harry Potter-bøkene, og gikk rett til topps uten særlige problemer. En annen hadde temaet Moderne fysikk. Jeg husker ikke helt hvordan det gikk, men tror ikke han stakk av med toppgevinsten. Det er i alle fall ganske stor forskjell på de to temaene :)
Camilla,  15.10.11 16:33

Jeg trodde du hadde en regel om å ikke bruke titler to ganger.

Jo

Tor,  16.10.11 13:58

Jeg har det. Men av og til, når jeg kommer på en tittel som ikke høres ut som noe som godt kan ha vært brukt før, glemmer jeg å sjekke.
Category
Physics
Tags
solceller
doktorgrad
Forsker grand prix
ruhet
Views
5023
Google hits
3
Last google search
http://calcuttagutta.com/articles/2219/