Vekst er et ord man hører stadig vekk i dagens økonomiske klima. Det er naturligvis en grunn til det, for eksempel er folketallet økende i de fleste land, og da gir det mening at økonomien må vokse, eller hvis man har bunnløs gjeld kan man gjøre gjelden mindre bunnløs om økonomien vokser raskere enn gjelden, ogsåvidere. Så alle ønsker at økonomien skal vokse, helst med en pen liten prosentsats i året.

Dette kan imidlertid ikke fortsette i all evighet. Økonomisk vekst er ganske sterkt knyttet til økt ressursbruk, og vi kan åpenbart ikke fortsette å bruke stadig mer ressurser for alltid. På et eller annet tidspunkt tar det slutt; det er ikke bærekraftig. Og her passer det å sakse inn inspirasjonen for denne artikkelen, nemlig dagens xkcd:

Hvis veksten skal være tre-fire prosent i året tar det faktisk slutt raskere enn man skulle tro. Eksponetiell vekst kalles det når noe øker med en fast prosentsats per tidsrom, og ting som utvikler seg på denne måten har en tendens til å vokse overraskende fort når man gir dem litt tid. Sett en hundrelapp i banken til 4% rente, og etter hundre år har du 5000 kroner, etter tusen år har du mer penger enn det finnes i verden.

For penger er ikke dette nødvendigvis et problem, siden penger tross alt bare er tall. For energi er det verre, siden den må komme fra et sted. Jeg leste en fantastisk artikkel om dette for en stund siden, på en blogg som heter Do the Math, og jeg anbefaler alle å ta en titt. For de som ikke klikker på linker er poenget at de siste 350 årene har energibruken i USA økt med gjennomnittlig 2-3% i året. Hvis den skal fortsette å vokse i det tempoet tar det ikke mer enn 1350 år før vi bruker mer energi enn Solen leverer, og knappe 1000 år senere bruker vi mer enn alle stjernene i galaksen kan gi oss. Med andre ord, på et eller annet tidspunkt må vi begynne å ta det litt med ro.

-Tor Nordam