Februarmat: Eplepannekaker
I dag er Fetetirsdag (eller
mardi gras om man vil). Dette var egentlig aldri noe jeg tenkte noe særlig over før jeg flyttet til Storbritannia (jeg har inntrykk av at Fastelavnssøndag er mye viktigere i Norge).
Men i Storbritannia kaller man altså dagen "Shrove Tuesday" eller ganske enkelt "Pancake Day". For det er pannekaker det handler om. Primært pannekaker med sukker og sitron.
Kort historisk digresjon: poenget med fetetirsdag er selvsagt at morgendagen er den såkalte "askeonsdag", den første dagen i fasten (40 dager til minne om Jesu' opphold i ørkenen, hvor han angivelig motsto allslags fristelser -- men ikke sjokolade, da sjokolade ennå ikke hadde dukket opp i den delen av verden). I løpet av fasten skulle man helst unngå mat som kom fra dyr, som kjøtt, egg og melk -- og da passer det jo godt at de to sistnevnte i alle fall kan brukes opp i pannekakelaging. Det er selvsagt knyttet til karnevalskonseptet (karneval, fra italiensk:
carne levare eller latin
carnem levāre, som betyr å legge bort kjøttet).
Jeg følte imidlertid ikke at jeg kunne skrive en av disse
kalenderbaserte matspaltene om vanlige pannekaker, delvis siden vi med jevne mellomrom lager dem uten å måtte ty til oppskriftbøkene og delvis fordi dere sikkert allerede kan lage pannekaker og strø sukker og sitron på uten hjelp fra meg.
Jeg kikket derfor litt rundt i bokhyllen og oppdaget at Jamie Oliver hadde en spennede oppskrift på
Awesome Apple Pancakes (og ting som heter "awesome" må jo være bra).
Vi doblet oppskriften, for seks pannekaker er litt lite til fire personer, (selv når man bare serverer dem som dessert):
2 epler
2 egg
2 kopper mel
2 kopper melk
2 spiseskjeer honning
2 teskjeer bakepulver
litt salt
litt kanel
og selvsagt smør til å steke det hele i (hvor ble det av smørkrisen, forresten?),
og diverse tilbehør (det anbefalte er honning og kanel og yoghurt).
Melet skal ifølge oppskriften være "self-raising". Det er vi meget skeptiske til, og siden vi dessuten aldri har kommet over det i en norsk butikk valgte vi å ignorere det og heller slenge oppi noen teskjeer med bakepulver (ifølge
Wikipedia er ratioen i denne typen melblanding én teskje per kopp).
For å ta det første først: Er det ikke irriterende med "kopp" som mål i oppskrifter? Det er omtrent like nøyaktig som "en dæsj", som er Tors favorittmål. Hvilken av disse koppene er det egentlig snakk om?
Vi er jo akademikere, så vi sjekket og fant ut at en kopp er anslått til mellom 200 og 284 ml, og etter at Tor hadde tatt frem vekten og testet litt viste det seg at vi kunne bruke den lille med prikker hvis vi fylte den helt full.
Det fine er selvsagt at når man først har funnet en passe stor kopp kan man bruke den til alt: Det er unødvendig, i denne typen oppskrift, å stresse og styre med å veie eller måle opp all verdens underlige ingredienser. Slik sett er denne typen oppskrift bedre enn slike som gir mengder i upraktiske måleenheter.
Bland alle ingrediensene.
Husk å vise stil og lignende når du knekker egget.
"It iz all in ze wrist" som Audrey Hepburn sier
etter at hun har vært i Paris og lært å lage mat.
Husk også å tilsette saltet og honningen og
kanel og bakepulver og denslags.
De er like viktige selv om det ikke er bilder av dem.
Rasp så eplene på en grov rasp og tilsett dem til røren.
Mmmm, epler.
Jeg er vant til å tenke at pannekakerøre skal stå en stund for å svelle. Det sto ingenting om det i Jamie Olivers oppskriftbok (tvert imot lot den til å oppfordre til rask og besluttsom steking så snart alle ingrediensene hadde møttes og utvekslet kun rudimentære høflighetsfraser).
Det kan være at dette har noe å gjøre med at røre helst ikke bør stå så lenge i villmarken i America, hvor herr Oliver later til å ha eksperimentert seg frem til den, men vi tok ikke noen sjanser og stekte det hele med én gang.
Tor og jeg er ikke helt enige om hvor mye smør man skal bruke. Jeg er tilhenger av å gi pannekakene noe å svømme i.
Det er forøvrig verd å observere de fascinerende mønstrene som dannes når smør smelter.
Etter ikke så fryktelig mye om og men var pannekakene klare til servering.
Oppskriften anbefaler å servere dem med flytende honning og kanel; vi gikk for vaniljeis og jordbærsyltetøy.
Pannekakene smaker godt, de; men de er ikke banebrytende.
De smaker egentlig litt som vanlige pannekaker, bare litt
tykkere og litt søtere. Vi skulle kanskje testet dem med anbefalt tilbehør,
men vi klarte ganske enkelt ikke å spise så mange.
Jeg tør imidlertid påstå at de egner seg utmerket som fetetirsdagsmat:
Jeg tror ikke vi trenger å spise igjen før påske.
Det kan være de ville blitt bedre hvis Tor hadde hatt riktig hodeplagg:
Jamie Oliver lagde pannekaker til cowboyer, og hadde derfor selvsagt cowboy-hatt.
Det nærmeste vi kom var en brun fedora, og jeg hadde ikke hatt på meg i det hele tatt. Sjokkerende.
Comments