Mange har kanskje lurt på hvor uttrykket "measurebating", som jeg brukte senest i går, kommer fra. Det er altså utledet fra "Equipment measurebator", som er den laveste klassen av fotografer, som beskrevet i Ken Rockwells vittige notis "The Seven Levels of Photographers". Ganske gøyal, og kan leses også av folk som ikke bryr seg så sinnsykt hardt om fotografering.

For den som ikke gidder å klikke på linker kan jeg kjapt oppsummere, at det dreier seg om en person som bruker all sin tid på å tilfredsstille seg selv ved å lese om målbare egenskaper ved fotoutstyr. Derav "measure-bator". Dette gjelder naturligvis ikke meg, selv om det kanskje kan virke slik, men jeg er altså oppmerksom på at alslags vibrasjonsdemping og autofokus ikke gjør deg til en bedre fotograf. Det øker imidlertid sjansen for å få et skarpt bilde på begrenset med tid, som er viktig for mange pressefotografer, men helt uvesentlig for f.eks. landskaps- eller arkitekturfotografer. Det er dessuten veldig enkelt å skrive om, fordi det er målbart, mens slik vagt kunstnerisk mumbo-jumbo er mye verre for en realist som meg.

Andre vittigheter i samme serie er "The Seven Levels of Artists", som sikkert kan være av generell interesse, og "The Seven Levels of Surfers", som sikkert kan være av interesse for Matteus.

Samme mann har også en del annet verd å lese på hjemmesiden sin, som f.eks. artikkelen som forklarer hvorfor det ikke spiller noen rolle hvilket kamera du bruker, og artikkelen som forklarer at hvis du bruker en digitalkomapakt er du dømt til å brenne, samt en hel bråte anmeldelser med utrolig mye lettvint synsing. Og reklame i alle retninger. Men en del bra også.

Og det var sånn ca det jeg hadde på hjertet i dag. Det er jo tross alt søndag, så noen ekte artikkel gidder jeg ikke å poste.

-Tor Nordam