Da var nok en jul over, og hverdagen venter. Jeg har hatt en sporadisk tradisjon, i den grad noe kan kalles tradisjon når det er sporadisk, for å oppsummere ulike ferier, skjønt kanskje særlig påsken, så jeg tenkte å fleske til med en oppsummering av fjorårets jul. Jeg kjøpte meg jo ski, her rett før jul, og for å få valuta for pengene jeg ikke sparte ved å ikke vente til salget mot slutten av sesongen har jeg vært meget ivrig på ski i julen. Ved siste opptelling hadde jeg hele sju skiturer, som må være like mange som de tre foregående årene til sammen. Slett ikke verst, om jeg får si det selv.

Jeg har dessuten laget bålkaffe ved tre anledninger, to ganger på skitur og en gang på fottur. Alt i alt en meget bra friluftsjul, til tross for at været egentlig ikke har vært mer enn helt greit. Sånn overfladisk sett har det kanskje virket som bra vær, siden det har vært nokså kaldt, med tørr fin snø, men av en eller annen merkelig grunn var det veldig lite snø med en gang man kom over tregrensen. Enten må det ha blåst veldig mye, eller så var det veldig lavt skydekke når snøen kom. Konsekvensen var i allefall at man måtte velge mellom snø og trær eller ingen snø og ingen trær, i stedet for for eksempel snø, men ingen trær, som jeg neppe er alene om å foretrekke, og selv om det har vært en temperaturmessig eksemplarisk juleferie har den ikke vært mer enn midt på treet føremessig. Og la meg dessuten slå fast, med det samme jeg er i gang med å klage på været, det teller ikke som hvit jul bare fordi det ligger en liten halvmeter snø på plenen. Det skal være snø i trærne, som på et julekort.

Det kom forøvrig en del snø midt i romjulen, men da sammen med nokså kraftig vind. Dette førte til at snøen ikke la seg noe særlig i høyden, og i lavere strøk ble det spektakulært irriterende forhold. Det så tildels fantastisk ut, men noen steder lå nysnøen i et tynt lag oppå den gamle, som gjorde at man fikk god fart og fin flyt helt til man gikk på ansiktet i en stor haug med puddersnø som hadde samlet seg et sted det var litt le for vinden. Den tiende gangen jeg prøvde, uten å lykkes, å børste løs snøen som hadde satt seg på fløyelsbuksen jeg gikk med, sverget jeg å kjøpe meg en mer egnet skibukse. Da jeg kom på sportsbutikken i dag oppdaget jeg imidlertid en klassisk nikkers med tilhørende klassike knestrømper, så da kjøpte jeg det i stedet for skibukse. På vei ut av butikken kom jeg på at det er helt idiotisk å gå med nikkers og knestrømper i dyp puddersnø, men i påsken kommer jeg i allefall til å være den hippeste gutten i løypene. Og med hipp mener jeg klassisk antrukket.

I morgen tidlig bærer det atter til Trøndelag, for å gjøre ferdig doktorgraden. Jeg leverte avhandlingen den siste fredagen før jul, så det verste er i grunnen unnagjort, men en del arbeid gjenstår ennå. Etter nesten to uker med ekte ferie føler jeg meg imidlertid klar for å sette inn et krafttak, så med unntak av tirsdag 8. januar, som jeg har satt av til å lese A Memory of Light, ligger det an til hard jobbing frem mot disputasen. Oppdateringer følger.

Og godt nyttår, forresten.