Ånei, ikke enda en artikkel om fotoutstyr!??

Joda, men i dag handler det om fotoutstyr du kan lage selv. Det skal dreie seg om pinholefotografering. Som navnet tilsier dreier dette seg om å bruke et lite hull i forbindelse med fotografering. Poenget er at ved å bruke et lite hull som linse får man et skarpt bilde av ting i alle avstander. Jeg har laget en tegning i paint for å illustere:


Ved å benyttet dette prinsippet kan man enkelt lage seg et lite kamera. Alt du trenger er en lystett boks, med en tynn metallfolie eller lignende, som du kan lage et hull i. Så må du feste en bit film inne i boksen, og lage en lukker av et eller annet slag. Den kan godt være at typen papirlapp man fester med tape, ettersom det uansett er snakk om lange eksponeringer. Blenderåpningen blir jo avstanden fra hullet til filmen delt på radien på hullet. Altså i størrelsesorden kanskje 50 og oppover.

Ulempen med denne typen kamera er naturligvis at du nesten må regne ut blenderåpningen, og deretter bruke en lysmåler til å regne ut eksponeringen. Og dessuten må du inn i mørkerommet for å lade kameraet, og du kan bare lade det med et bilde. Du kan naturligvis lage mange kameraer, men det blir uansett ikke noe Sports-Illustrated-dekker-superbowl-knipsing på denne måten.

Det som er enklere da er å lage en pinholelinse til et gammeldags speilreflekskamera. Det har jeg gjort, og det var ikke særlig vanskelig. Jeg tok et ødelagt objektiv, srudde av fatningen, limte på et metallstykke fra en ølboks, og stakk hull. Funket fint. Hvis du ikke har noe ødelagt optikk kan du eventuelt bruke et slikt deksel man setter på kamerahuset når det ikke er objektiv på det. Koster sikkert 49 kroner eller noe.

Poenget her er at det lønner seg å bruke et gammeldags kamera. Da funker nemlig lysmåling helt utmerket, fordi den er så enkel at den rett og slett måler det lyset som kommer inn på speilet, uten å tenke på hva slags linse som står på. Med moderne kameraer er det mye værre. De er så fordømt smarte, med sin 3D-matrix-måling og whatnot at de nekter å gjette på en fornuftig eksponering. Heldigvis kan de fleste slike kameraer allikevel ta bilde, forutsatt at du stiller lukkertiden manuelt. Blenderen kan du naturligvis ikke gjøre noe med.

I går da jeg kom hjem snekret jeg en slik pinholelinse til digitalkameraet mitt. Digitalt er jo kjempegreit når man må drive med slik prøving og feiling, og etterhvert fikk jeg følelsen for hva det gikk i. Her er et eksempel:


Dette er altså tatt med en bit aluminiumsfolie med det hull i. Jeg har jazzet opp kontrasten en hel del, for den var faktisk utrolig sucky i utgangspunktet, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg har tatt helt kurante bilder med samme opplegg på mitt gamle analoge kamera. Det er også verd å legge merke til at jeg fortsatt ikke har fått renset brikken min, og jeg spanderer is på den som kan forklare meg hvorfor alt støvet er med to ganger.

Noe annet man kan legge merke til, og som faktisk er noe av poenget med dette, er at dybdeskarpheten er enorm. Det synes ikke så godt her, fordi alt er uskarpt, men alt er i allefall like uskarpt. Hvis man fotograferer på storformat film blir skarpheten naturligvis mye bedre, og nettopp det tror jeg faktisk at jeg skal prøve meg på i sommer.

Forøvrig er noe av kunsten å lage hullet passe stort. Det er kanskje lett å tenke at det bør være minst mulig for å gi skarpest mulig bilde, men fullt så enkelt er det ikke. Blir hullet for lite kommer nemlig interferensmonsteret og tar deg. Det kan derfor regnes ut en optimal diameter, avhengig av avstanden fra filmen til hullet. Det er jeg ikke helt sikker på hvordan man gjør, men jeg har det i en bok et sted, så det er bare å spørre om noen lurer.

Mer info:
Fotografering utan objektiv

-Tor Nordam