8. mars var likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen intervjuet i Aftenposten, og ble blant annet sitert på følgende:

- Man kan gjerne si at det er like verdifullt å gå hjemme med barna som det er å være i arbeid – men det er ikke. Det er bare å se på alle ordningene som er tilknyttet arbeid, og se på makten og statusen som følger med det å stå i arbeid. Samfunn som har lagt vekt på at kvinner skal være hjemme er systematisk mindre likestilt enn andre, og der har kvinnene mye dårligere valgfrihet. Lik det eller ikke: Valgfrihet er knyttet til økonomi, sier Thorkildsen.

Dette virker for meg som et helt ukontroversielt utsagn der poenget er at samfunnet er innordnet slik at det straffer seg økonomisk å jobbe deltid. Langt flere kvinner enn menn jobber deltid mens de har små barn, og dette er en dårlig idé fra et likestillingsperspektiv. Virker rimelig.

Likevel har Aftenposten greid å grave opp en hel haug med folk som er sjokkerte over dette utsagnet. For eksempel, fra Hanne Kristin Rohde:

- Jeg synes det er et sjokkerende tunnelsyn fra barne- og likestillingsministeren at hun ber kvinner tenke seg om før de velger deltid. En slik uttalelse er svært gammelfeministisk. Thorkildsen kan ikke be kvinner ikke være hjemme fordi man får dårligere pensjon når man blir gammel – da må man heller ta tak i at det er dårligere ordninger for dem som velger å være hjemme, sier Rohde.

[...]

- I bestefall er det uheldig formulert. Man kan legge godviljen til å tenke at hun mener det ikke er like verdifullt økonomisk, men jeg synes det blir feil å bruke ordet «verdifullt», sier Rohde.

Enten har Rohde blitt oppringt av en journalist som har feilrepresentert saken på jakt etter en sjokkert reaksjon, eller så er hun tett i pappen. Jeg vil si man må legge ganske mye vondvilje til for å forstå dette på noen annen måte enn at hun snakker om økonomi.

Også Knut Arild Hareide slenger seg på:

- Jeg vil gjerne gi en offentlig beklagelse på vegne av oss politikere: Inga Marte Thorkildsen står for en stigmatisering og en verdiformidling som barneminister som er helt utrolig. Jeg vil gjerne si til Thorkildsen: Det er ikke alt som har verdi som kan måles i kroner og øre, sa Knut Arild Hareide under talen til Krfs landsstyremøte fredag formiddag.

Han har åpenbart rett i at ikke alt kan måles i penger, og det er sikkert givende å være hjemmeværende når man har små barn, men hvorfor hopper han derfra til å kritisere Thorkildsen for å påpeke at systemet for øyeblikket favoriserer at folk er i jobb? Han er jo politiker, hvis han synes det er så utrolig viktig at folk blir hjemme med barna kan han vel foreslå ordninger som gjør det lettere økonomisk. Nå er det naturligvis nettopp det KrF ønsker å gjøre, med kontantstøtten, og til KrFs forsvar skal det sies at de faktisk har i partiprogrammet sitt at menn bør stimuleres til å benytte kontantstøtten, men kontantstøtten er bare foreslått økt til 5000 kroner i måneden, og de foreslår så vidt jeg kan se ikke å gi ekstra pensjonsopptjening til de som velger å bli hjemme med barna.

Jeg må si jeg lurer virkelig på hva som får tilsynelatende oppegående mennesker til å late som om de er sjokkerte over helt rimelige utsagn, eventuelt bli sjokkerte over helt rimelige utsagn, og på denne måten bidra til tabloidiseringen av det offentlige ordskiftet. Dagens moral er at hvis en journalist ringer deg og sier «Inga Marte hater hjemmeværende mødre, har du en kommentar til det?» så bør du takke høflig nei.