Jeg er nettopp ferdig å lese The Suit -- A Machiavellian Approach to Men's Style, en svært underholdende bok om hvordan menn bør kle seg. Undertittelen antyder at den har hentet noe inspirasjon fra Machiavellis Fyrsten, eller jeg antar i allefall det, uten at jeg faktisk har lest sistnevnte. Den tar form som en serie nokså korte kapitler om forskjellige temaer innen herreklær, der poenget alltid er at hvis du gjør som beskrevet vil du bli respektert for din gode stil, og dermed bli forfremmet og godt gift, mens hvis du faller i fellene det advares mot vil du nokså kjapt gå til grunne. Eller i det minste ikke forfremmet. Den riktige balansen mellom «Formality» og «Dandification» tillellegges også stor vekt. Jeg siterer:

The first George Bush dressed formally, and -- he thought -- not at all dandified. Yet the people recognized in all those repp ties, Sack suits and linen hankies the quality known as preppyness. Because this reminded them of his patrician heritage, it fixed in their mind the impression that he did not understand or care about them, and so he was ruined.

Jeg vet ikke om jeg tror på at verden er fullt så brutal og enkel, eller at det var på grunn av klærne George H. W. Bush ikke ble gjenvalgt, men jeg tar meg likevel i å være delvis enig i bokens fundamentale poeng, nemlig at vi burde lengte tilbake til den tiden (på 30-tallet, sånn omtrent) da folk tenkte mer på hva som ser bra ut, og mindre på hva som er på moten. Og det som ser bra ut, om det skulle være noen tvil, er en skreddersydd dress av godt stoff og godt snitt.

I tillegg til å få lyst til å begynne å gå oftere i dress, føler jeg også et visst behov for å lese Machiavelli, så jeg bestilte The Prince. Et røverkjøp på Abebooks, vil jeg si, til £4.03 inkludert frakt. Rapport følger.