Det faller meg generelt ikke naturlig å ha sterke meninger om store sportsarrangementer. Hvis det er noe du har sittet og ventet på, er dette øyeblikket. Følg med.

Russland skal arrangere OL i 2014. Gudene vet hvordan det gikk til (skjønt jeg har mine mistanker). Norge bør ikke delta.

En homofil 23-åring døde i mai etter å ha blitt torturert av vennene sine. Han ble slått, brutalt voldtatt med ølflasker og forsøkt påtent før de knuste hodet hans med en 20-kilos stein. Under en måned senere skjedde det igjen. Og igjen og igjen. Samtidig har Russlands Duma forbudt det de kaller "propaganda for utradisjonelle forhold", noe som gjør det ulovlig å fortelle noen under 18 år om homofili, og i praksis vil gjøre det umulig å kontre disse typene hat-kriminalitet på fornuftig vis. (PinkNews har laget en liste over 20 slike nyhetssaker fra Russland.)

Det er uklart om lovene som forbyr "homofil propaganda" vil gjelde utøvere og besøkende i forbindelse med lekene (Kremlin gir motstridende beskjeder, og sportsministeren gikk forleden ut og sa at det forventes at besøkende følger loven; Russland har allerede forbudt Pride House, som først ble introdusert i Vancouver) -- men det er virkelig ikke poenget. Om man arrangerte OL i Sør-Afrika under Apartheid, ville det da være greit, såfremt man ikke praktiserte Apartheid inne i OL-landsbyen? Var OL i Berlin akseptabelt, siden Jesse Owens fikk være med?

Stephen Fry, i et strålende åpent brev til David Cameron, går inn for en britisk boikott av lekene. Norge bør også holde seg unna. Det at vi er en nasjon som gjerne gjør det godt i vinter-OL (i rene tall har Norge 107 gullmedaljer, mens USA med nest mest har 87; Storbritannia har til sammenligning 21) setter oss istand til å sende en ekstra klar beskjed: Det er ikke greit å behandle mennesker på den måten. Og man kan ikke forvente å delta på lik linje i sivilisert selskap dersom man gjør det.

Behandlingen av homofile i Russland er et symptom på et sykt samfunn, hvor et vanstyre konsolideres ved å sette opp et kunstig skille mellom "oss" og "de andre". Det er ikke noe nytt i denne taktikken; det å stille en gruppe mennesker utenfor, ved å merke dem som "ikke oss", skaper man lettere en følelse av enhet og tilhørighet innenfor gruppen -- man kan dermed sørge for at de mindre priviligerte innenfor gruppen kan rette sin aggresjon mot denne "andre" heller enn mot "sine egne". Fattige i Vesten frykter arabere; dårligstilte menn føler seg truet av feminister.

Vanstyret i Russland har også andre symptomer: Jeg nevner i fleng behandlingen av Pussy Riot (og i den sammenheng loven som straffer blasfemi med tre år i fengsel), arrestasjon av opposisjonspolitikere og undertrykkelsen av journalister og aktivister (også i forbindelse med OL), for ikke å snakke om behalingen av andre minoriteter. Dette er ikke et styre man kan støtte.

Gerhard Heiberg presterer å si at

- Loven blander vi oss ikke opp i - innenrikspolitikken i Russland kan vi ikke gjøre noe med. Men for vårt arrangement har vi klarer regler.

Dette er IKKE akseptabelt. Selv om IOC later til å gjøre sitt beste for å underminere det, er De olympiske leker fortsatt nominelt et symbol på ting som ikke er forenelige med Russlands grove brudd på menneskerettighetene. Ifølge IOCs charter skal OL

place sport at the service of humanity (2.6 Mission and Role of the IOC)

og

oppose any political or commercial abuse of sport and athletes (2.10 Mission and Role of the IOC)

En Olympiade i Russland er et mektig propagandaverktøy for Putin, og vil som sådan bryte med begge disse.

Norge bør boikotte OL i Sochi, og du bør boikotte OLs sponsorer. Du finner en liste her.