Den senere tiden har jeg følt at jeg muligens burde prøve å ta litt mer ansvar, og engasjere meg i politikk. Det er kanskje en anelse arrogant å tenke at nettopp jeg, og mine meninger, er det verden mangler, men jeg mener naturligvis at mine meninger er best (hvis ikke hadde jeg ment noe annet), så hva kan man gjøre. Uansett, jeg meldte meg inn i SV i vinter en gang. Det er ikke absolutt alt i politikken deres jeg kjøper, men stort sett er jeg enig i det meste, og politikk virker vel gjerne sånn at man melder seg inn i det partiet man er mest enig med, og så får man stemme på lokallagsmøter, som igjen fører til at noen stemmer på landsmøter, og vips har man en bitteliten lillefinger med i spillet når partiprogrammet skal skrives. Eventuelt kan man starte sitt eget parti, om avstanden til de eksisterende er for stor, men det virker som en hobby for spesielt interesserte.

I løpet av valgkampen hadde jeg egentlig litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde mer. Jeg fikk fra tid til annen tekstmeldinger fra Snorre og Audun som oppfordret meg til å gjøre en innsats, men det er ikke helt min ting å stå på stand og dele ut løpesedler og slikt, synes jeg. Nuvel. Jeg skrev i det minste et leserinnlegg i valgkampinnspurten. I allefall, her en dag bestemte jeg at det er på tide å bli et lite hakk mer aktiv, så i dag tok jeg turen til et medlemsmøte i Trondheim SV. Det var egentlig ganske trivelig, så jeg ser slett ikke bort fra at jeg kommer til å ta turen til neste heller, og hvem vet, kanskje sitter jeg der om to år og føler eierskap til en setning eller to i arbeidsprogrammet foran kommunevalget. Spennende, spennende.