I dag satte jeg meg ned for å lese en artikkel om usikkerhets- og sensitivitetsanalyse, da jeg la merke til at tredjeforfatteren het Ylvisaker til etternavn. Jeg tenkte at her har vi nok å gjøre med en norsk-amerikaner, så jeg gjorde et søk og fikk mistanken min styrket da jeg oppdaget at det fulle navnet var Nils Donald Ylvisaker. Et av søkeresultatene jeg fikk var fra siden Mathematics Genealogy Project, som er et prosjekt for å konstruere mest mulig komplette «akademiske stamtavler» for matematikere. Jeg hadde ikke hørt om dette før, men det virket interessant, så jeg begynte å klikke meg bakover og oppdaget raskt at den godeste Nils Donald Ylvisaker nedstammer fra storheter som Laplace og Lagrange.

Inspirert av dette bestemte jeg meg for å sjekke ut min egen akademiske stamtavle. Min veileders veileder ble veiledet av Mark Nelkin, som igjen ble veiledet av Hans Bethe, og siden Bethe er berømt nok til å ha en wikipedia-side, og videre siden wikipedia har doctoral advisor som et av standardfeltene i en artikkel om en vitenskapsperson, var det er relativt rask oppgave å grave seg tilbake til 1600-tallet, der linjen slutter med Nicolas Malebranche (1638-1715) (prest og filosof) og Friedrich Leibniz (1597-1652) (matematiker, moralfilosof og far til den noe mer berømte Gottfried Wilhelm Leibniz). Det viser seg forøvrig at jeg også, i likhet med Nils Donald Ylvisaker, nedstammer fra Laplace og Lagrange, pluss andre storheter som Gauss, Fourier og Euler.

Uten å ha sjekket vil jeg tro de fleste av dagens naturvitere kan spore sine akademiske aner tilbake til den samme gjengen eller andre tilsvarende berømtheter. Når man kommer tilbake til 1800-tallet og tidligere var det tross alt ikke så veldig mange som drev med denslags, og når jeg sporet stamtavlene til et par tilfeldige matematikere ved NTNU på Mathematics Genealogy Project fant jeg raskt tilbake til den samme Friedrich Leibniz. Han har forøvrig 110000 arvinger, av 175000 registrerte personer på Mathematics Genealogy Project. Slett ikke verst.