Sist helg var Camilla og jeg i mitt søskenbarns konfirmasjon i Bergen. I stedet for å bare fly opp og ned med én overnatting bestemte vi oss for å gjøre en liten ferie av det, og ta en kikk på deler av landet vårt vi ikke ser så ofte. Vi startet turen med nattoget fra Trondheim til Oslo torsdag kveld. Vi har sett en del Poirot i det siste, så vi tenkte vi kunne ta et lite glass vin og lese litt i spisevognen før vi trakk oss tilbake til kupéen, og som sagt så gjort. Det er dessverre bare å konstatere at spisevognene til NSB ikke er helt som i gamle dager, eller i allefall ikke som i den versjonen av gamle dager man ser når Poirot reiser på første klasse. Vi visste naturligvis dette på forhånd, men jeg tenkte likevel det kunne være fint å nippe et glass vin mens man kikket på utsikten, men det var dessverre så mørkt at det var ikke mye å se, så vi la oss til å sove etter kort tid.

Dagens sovevogner er naturligvis heller ikke helt av samme standard som de man ser i Poirot, men likevel slett ikke verst. Jeg sov i allefall godt, og våknet frisk og opplagt i tide til å spasere av toget kort tid etter ankomst i Oslo klokken 07.03. Planen var å ta Bergensbanen videre klokken 08.05, som ga oss akkurat nok tid til å treffe Matteus og Jørgen for frokost på Oslo S.

Toget til Bergen ble en liten time forsinket på grunn av problemer med kjøreledningen, og da vi først kjørte var det i feil retning. Normalt går Bergenstoget til Hønefoss via Drammen, men ved problemer er det også mulig å kjøre via Roa, som blir motsatt vei ut av Oslo. Ettersom jeg hadde benyttet meg av den nye muligheten NSBs nettsider har til å velge sete i kjøreretningen ble vi dermed sittende i feil retning. Ikke noen stor sak, men litt irriterende da jeg føler utsikten alltid ser best ut forover. Jeg vet ikke helt hvorfor det skulle være slik, man skulle jo tro utsikten i snitt var symmetrisk, men jeg ble i allefall sittende å vri hodet både hit og dit over de fineste partiene ved Finse og oppi høgget der.

Vi ankom Bergen klokken halv fire på fredag, bare 16 timer etter at vi forlot Trondheim. Er det ikke fantastisk med moderne teknologi? Jeg har hørt at det nå skal være mulig å reise jorden rundt på 80 dager. Tenke seg til. Uansett, vi møtte mine foreldre, som også skulle i den samme konfirmasjonen, og spaserte ut i solfylte Bergen.

Konfirmantens far, min onkel, jobber på Den Nationale Scene, som er teateret i Bergen, og mens han selv var opptatt med forberedelser av ulikt slag sørget han for underholdning ved å skaffe oss billetter til Privatliv, knapt beskrevet som en farse. Det viste seg å være en typisk farse, og var egentlig ganske morsomt. Siste dag av oppsetningen i Bergen var sist lørdag, men jeg kan anbefale å se det om det dukker opp på et teater nær deg.

Lørdagen gikk for det meste med til konfirmasjon, og søndag og mandag stort sett til å være turister i Bergen (forøvrig en skikkelig trivelig by, som jeg helt klart burde besøke oftere), mens tirsdagen startet med at vi leide en bil og satte kursen nordover. Da vi vurderte ulike måter å reise til og fra Bergen kom vi på fire alternativer til fly: Tog, buss, båt og bil. Tog hadde vi allerede testet og buss fra Bergen til Trondheim virker ikke spesielt attraktivt. Hurtigruten kunne jeg godt tenke meg å prøve, men det tar to netter, og bil gir mer fleksibilitet til å stoppe og se på ting. Leiebil viste seg å være langt billigere enn jeg hadde trodd, og med bil kan man dessuten overnatte i Lom og starte dagen på Bakeriet i Lom, og slik har det seg at jeg sitter og skriver dette mens jeg nyter det jeg antar er noe av det beste bakverket Norge har å by på.

Men jo, poenget med å ta turen med bil var å se på ting, og det var mye å se mellom Bergen og Lom. Vi startet på Flesland, og kjørte østover mot Arna for å slippe å kjøre gjennom Bergen, og kom inn på E39 igjen et stykke nord for Bergen. Vi fulgte E39 til Byrkjelo, hvor vi tok av i retning Loen og Stryn. I Byrkjelo stod det også et skilt som indikerte at veien til Stryn kom til å være stengt mellom 16.30 og 18.30. Klokken var på dette tidspunktet 16.10, og det stod ikke noe om hvor veien ville være stengt, så vi tok sjansen og kjørte videre. Det burde ta omtrent en time å kjøre til Stryn, så slik sett skulle vi ha en 33% sannsynlighet for å rekke det før veien stengte.

Vi kjørte oppover fjellet og kom ganske raskt til en bom som stod åpen, så da tenkte vi at vi hadde rukket det fint. Vi motstod likevel fristelsen til å stoppe for en cortado og en croissant på Kafé Sjøatunet i Utvik (som ligger ved Innvikfjorden), og kjørte videre på Riksvei 60 mot Stryn, der vi etter kort tid møtte en stengt veg og en jovial fyr fra Vegvesenet som forklarte at det diverre ikkje var mulig å kjøre videre før om nesten to timer. Vi forhørte oss om alternative ruter, og han mente at det ville være ganske likt tidsmessig om vi kjørte rundt, via Nordfjordeid, eller ventet. Ettersom vi i grunnen var ute etter å se mest mulig på turen tenkte vi at vi kunne like godt kjøre rundt, det eneste som var litt kjedelig er at vi ville komme frem til Lom i ni-ti-tiden, så litt i seneste laget for middag. Akkurat da vi skulle til å snu kom det imidlertid frem at i den andre bilen som hadde stoppet foran bommen satt det en fyr som var nokså ivrig på å komme seg til Stryn fordi han skulle spille fotballkamp, og han fikk Vegvesen-mannen til å ringe de som jobbet på veien og spørre pent om vi kunne få lov til å kjøre forbi likevel, og det fikk vi visst lov til, så da slengte vi oss på vi også. Jeg kan forøvrig melde om at Stryn vant kampen mot Aafk 2.

Vi kjørte raskt gjennom Olden og Loen (flotte steder, forøvrig) og kom til Stryn, som også virker som et sjarmerende sted med mye spektakulær natur i umiddelbar nærhet. Derfra kjørte vi oppover dalen og kom etterhvert til veien opp til Strynefjellet, som var virkelig flott. Bedre enn Trollstigen, vil jeg si, og kanskje et lite hakk over veien fra Geiranger til Dalsnibba også.

Gamle Strynefjellsveg er fortsatt stengt for vinteren, og åpner først tidlig i juni, hvis ikke kunne jeg godt tenkt meg å kjøre den. Nye Strynefjellsveg er ikke fullt så spektakulær, ettersom den går i tre lange tunneler, men den var i allefall åpen, og landskapet når man kommer ut på toppen er skikkelig kult. På veien videre østover kjører man gjennom mye flott og veldig traust norsk landskap, med mye furuskog og denslags, før man altså kommer til Lom. Vi var fremme omtrent halv åtte, ni timer etter at vi startet fra Flesland. I følge Google Maps er ruten vi kjørte på 439 km, og jeg innser nå at det finnes en mer direkte rute, på bare 346 km, men jeg ville nok valgt å kjøre den samme ruten også om jeg hadde visst dette på forhånd.

I morgen: Enig og tro til Dovre faller.