For tiden er jeg omgitt av mennesker som forteller meg at jeg bør skaffe meg en landeveissykkel. Eller, det er kanskje riktigere å si at min onkel i Bergen, og tre av mine kollegaer sier at jeg bør skaffe meg en landeveissykkel. Det er så morsomt å sykle på, sier de. Man bare flyr gjennom landskapet, legger de til. Og så snakker de om hvordan de syklet 150 kilometer forrige lørdag, og hvor fantastisk det var.

Jeg tror åpenbart på at det er lettere og antagelig også morsommere å sykle på en landeveissykkel, spesielt på landeveien, men en ting jeg har festet meg ved er at flere av dem påstår at forskjellen er spesielt stor i oppoverbakker. Man bare ler i oppoverbakkene, fordi det er så morsomt, sa onkelen min. Sånn omtrent i allefall. Og det har jeg problemer med å se for meg. Som fysiker ser jeg naturligvis for meg at jeg kan ressonnere godt om et hvilket som helst problem bare ved å ta hensyn til de tre første effektene jeg kommer på. Motstanden man møter når man sykler opp en bakke består derfor primært av tre ting. Rullemotstand, luftmotstand og økning i potensiell energi.

Rullemotstand har med dekkene å gjøre, og den er åpenbart mindre på en landeveissykkel siden dekkene er smale og har et helt latterlig trykk. Rullemotstanden er uavhengig av farten, tror jeg, så det betyr at man må bruke like mye energi på å motvirke rullemotstanden for hver meter man sykler, uansett fart. Det betyr at i lav fart, som for eksempel i oppoverbakker, har denne mindre å si. Luftmotstanden avhenger for det første langt mer av personen som sitter oppå sykkelen enn sykkelen selv, og for det andre skalerer luftmotstanden med farten i andre, så den har i allefall ingenting å si i lav fart. Økningen i potensiell energi kommer av at man løfter sykkelen og seg selv oppover, og den energien må man nok pent hoste opp uansett om man sitter på en landeveissykkel eller ikke. Nå kan man si at en landeveissykkel veier kanskje tre-fire kilo mindre enn en terrengsykkel, men totalt veier sykkelen og jeg rundt 85 kilo, så forskjellen er under 5% av totalvekten.

Til tross for alle disse betraktningene ble jeg i dag overbevist om at det er noe i det med at oppoverbakker er lettere på landeveissykkel. Jeg syklet en liten omvei hjem fra jobb sammen med en av de tidligere nevnte kollegaene som mener jeg burde kjøpe sykkel, og han svisjet forbi meg i nedoverbakkene, og dro rolig fra i oppoverbakkene. Rett og slett uforskammet oppførsel. Jeg er fortsatt ikke overbevist om at jeg trenger enda en sykkel, og jeg har ikke noe godt svar når Camilla påpeker at hvis poenget er å trene er det vel like greit om sykkelen er litt tung å sykle på, men jeg skal være enig i at det ser morsommere ut. Og jeg kan forøvrig melde om at det er mye fint å se om man sykler litt rundtomkring rundt Trondheim.