Etter at jeg ble en ivrig bader er det ikke fritt for at jeg har prøvd å dra med folk rundt meg på å hoppe i havet til alle døgnets og årets tider. Utenom folk på jobb er det for det meste Trond og Jørgen jeg har badet med, mens Camilla har stått imot presset. Men så kjøpte faren til Camilla en hytte ganske nært sjøen på Skåla, og i påsken inspiserte vi de lokale svabergene og kom frem til at det kom til å være fint å bade der når det er fint vær og flo. Flo fordi det vokser mye tang og tare der, så hvis man ikke vil vasse i tare på vei opp fra vannet er det best å holde seg til høyvann.

I går var vi på besøk hos svigerfar for å spise grillmat, og i følge tidevannstabellen skulle det være utmerkete forhold for bading i tretiden. I følge værmeldingen skulle det ikke være spesielt bra, det var meldt 12 grader og regn, men usikkerheten i værmodellene slo til, og det ble faktisk sol og veldig fint akkurat da vi hadde planlagt bading. Camilla foretrakk å skifte innomhus, og trasket nedover myra mot sjøen med badedrakt og slagstøvler, mens jeg har akkurat nok naturisttendenser til at jeg synes det å skifte til badebukse nede ved vannet er en del av opplevelsen.

Vel nede på bergene fant vi raskt igjen stedet vi hadde vært på befaring på i påsken, og jeg kunne til min fornøyelse konstatere at nå som det var høyvann så det akkurat så bra ut som jeg hadde sett for meg. Som en erfaren sjøbader tok jeg første stup, for å hevde min senioritet og denslags. Camilla, som ikke har badet i sjøen i Norge på mange Herrens år (skjønt sist var i februar et år, så noe cred fortjenes for den), valgte å ta det litt mer forsiktig, men konkluderte etterhvert med at eneste farbare vei var å stupe, hvorpå stuping ble utført med god stil.


Når man først er uti er det egentlig ikke så ille kaldt, selv om jeg estimerer temperaturen til knappe 12-14 grader. Det er også påfallende hvor mye det hjelper med sol. Når man ligger seg flatt i vannet så man får litt sol på kroppen føles det i allefall som en del ekstra Watt, skjønt hvor stor effekten er vet jeg ikke. (Det burde være en relativt smal sak å regne ut, forresten. Kanskje jeg skal prøve meg på det?)


Vi plasket rundt en stund, og stupte flere ganger, og avsluttet med et par minutter i solen på svabergene, hvorpå vi gikk opp igjen til de andre grillgjestene for å motta cred. Jeg konkluderte videre med at jeg tilbrakte for lite tid ved sjøen om sommeren når jeg var liten, og at jeg helt klart har noe å ta igjen. Jeg har for eksempel aldri vært på en eneste holme i Moldefjorden. I morgen skal jeg imidlertid ta et lite skritt i retning av å rette på situasjonen, da har jeg nemlig sagt jeg skal bli med pappa å prøve kajakkpadling. Rapport følger.