Andre etappe: Clovelly til Elmscott
På spaserturens andre dag startet vi igjen i Clovelly, men mens vi dagen før startet med en busstur, la vi nå i vei til fots, langs klipper og over jorder. Dagen begynte med litt trasking i skogen, som egentlig var greit nok. Ikke langt fra landsbyen kom vi over en slags liten pagode, som noen hadde laget til minne om en avdød venn som likte å sitte på det stedet, eller noe i den dur. Den var egentlig ganske kunstferdig utført med treskjæringer og greier. Ga meg assosiasjoner til Meet the Fockers, der Owen Wilson sier at han har håndskjert et alter fra ett stykke tre, eller hva det var. Jeg har pleid å si at jeg kunne tenke meg at noen satte opp en slik britisk park-benk til minne om meg når jeg har vandret heden, men nå tror jeg kanskje jeg vil ha en utskjært pagode i stedet. Eller kanskje flere. Jeg skal lage en liste over alle stedene jeg liker å sitte.

Ellers måtte vi for første gang krysse jorder med dyr på, først noen små okser, så sauer, og senere en flokk nysgjerrige kyr. Det gikk ganske fint, oksene ignorerte oss, sauene løp sin vei, og kyrne var nysgjerrige, men også nervøse, så de kom ikke for nært, skjønt de holdt ganske kort avstand da de fulgte etter meg over jordet. Jeg tok en selfie, inspirert av noe en palestinsk rapper tveit tidligere i år:

A selfie while the Israeli military running after me. pic.twitter.com/bdgO7xURd2

— DAM (@DAMRAP) February 2, 2015

Det viste seg forøvrig at de to personene på bildet er andre medlemmer av rap-gruppen i forkledning, så det var bare tull, mens jeg kan forsikre om at kyrne på bildet er ekte kyr, og ikke for eksempel Jørgen i forkledning.

Vi passerte ellers mye spektakulær utsikt, og mye landlig idyll, og hadde generelt en fin dag. Det var ganske fint vær, som førte til at jeg ble noe solbrent, ettersom jeg tenkte jeg skulle få litt farge i bånn før jeg begynte å legge på solkrem. (Mulig jeg skal revurdere solkremstrategien min neste gang jeg skulle være så uheldig å befinne meg i et land med sol.) Litt utpå dagen passerte vi Hartland Point, som er det nord-vestligste punktet på akkurat denne delen av kysten, og som forøvrig også er der the Bristol Channel går over til å bli Atlanterhavet. På dette tidspunktet begynte vi å bli litt peckish, og angret egentlig på at vi ikke hadde tatt med matpakke, da det plutselig åpenbarte seg en liten bod, rett før Hartland Point, der man kunne kjøpe cream tea, altså te, scones, clotted cream og syltetøy. Aldeles fantastisk, rett og slett.



Etter Hartland Point kommer man til Hartland Quay, som var en havn inntil den ble ødelagt av en storm i 1887. Nå er det bare en pub og en turistbutikk, og planen vår var egentlig å spise middag her før vi gikk videre. Det viste seg imidlertid at vi var omtrent en time for tidlig ute til middag, så vi tok en pint og gikk videre mot Elmscott.


Elmscott viste seg å være et absolutt mikroskopisk sted. Vi hadde et vagt håp om at det kom til å være en pub eller en slags butikk der, men det viste seg å være ca to hus, en telefonkiosk og et ungdomsherberge. Vi hadde bestilt overnatting på forhånd, men middagsplanene vår var litt mer diffuse. Det viste seg heldigvis at de solgte litt forskjellig på herberget, så vi mekket et ypperlig måltid bestående av egg, pølse og ravioli fra hermetikkboks, med øl og pulverkaffe til. Vi sov på sovesal med seks senger (tre køyesenger), men det var bare oss der, så jeg vil si vi fikk ypperlig valuta for pengene. Jeg vil kanskje ikke anbefale å besøke Elmscott i seg selv, men som overnattingssted når man vandrer langs kysten fungerte det utmerket.